Har brekningsfølelse/kvalme og fikk vite at det var "angst"

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Du har vært på sjekk hos legen og legen har ikke funnet noe galt og dette har resultert i at det du opplever blir forstått so angst.

Angst kan "oppføre seg" på denne måten og kan sette seg ulike steder i kroppen. Ofte blir de symptomene vi er mest opptatt av mest fremtredende. Med andre ord kan det høres ut som at dette med halsen/brekningsfølelsen får mye oppmerksomhet hos deg og at du vil kjenne mye på det som følge av dette. Angst kan også dukke opp når som helst og det trenger ikke å være en spesiell grunn for at det oppstår. Dersom man blir spesielt obs på et symptom i kroppen (som får mye oppmerksomhet og dermed også lager økte plager) kaller vi det gjerne for "symptomfobi" - altså at man blir ekstra engstelig for dette symptomet og kanskje prøver å få det vekk eller dempe det. Da vil symptomet ofte bare bli mer tydelig og kommer oftere.

Kjernen i all eksponeringstrening (som er god behandling for angst/fobier) er å øve seg på å oppsøke situasjoner man tidligere har unngått eller eventuelt "tvingt seg gjennom" og å gjøre det uten sikkerhetsstrategier. Sikkerhetsstrategier er alt man gjør for å prøve å dempe/få vekk symptomene på angst. I ditt tilfelle kunne et tenkt tilfelle av sikkerhetsatferd være å f.eks ikke spise den og den type mat (fordi det får deg til å føle deg mer kvalm) eller å f.eks alltid ha en flaske tilgjengelig for å prøve å "dempe" brekningsfølelsen. Da oppfører man seg som at det er viktig å ha slike "hjelpemidler" tilgjengelig og angsten blir opprettholdt. Sagt rett ut så vil det være lurt å oppføre seg som om man ikke hadde brekningsfølelsen ("Hvordan ville noen andre uten slik følelse i halsen oppført seg?" eller "Hvordan oppførte jeg meg før dette ble et aktuelt tema for meg?") og så øve på å gjøre det slik. I starten kan det føles veldig ubehagelig fordi angsten gjerne øker da fordi den lurer på om du virkelig skal ta sjansen på å tørre å bli kvalm/brekke deg. Etterhvert vil ofte dette ubehaget gi seg mer og mer og kommer mer i bakgrunnen.

Det at du ikke vet hvordan det er å kaste opp høres ut som kanskje ligger der som en "brems" som får deg til å kanskje passe på at du ikke skal brekke deg/bli kvalm/kaste opp. Det er lurt å åpne opp for en holdning som sier at du vet ikke om du vil kunne komme til å kaste opp eller ikke - dette er utenfor din kontroll. La det skje om det skjer og ikke vær så opptatt av å "passe på" tegn (kvalme/brekning) til at det skal skje. La kroppen sine symptomer bare være der og være i fred og forsøk å leve livet ditt så normalt som mulig.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen