Jeg ser ingen grunn til å fortsette å leve eller holde orden

Kjære deg,

Mange unge skader seg selv i forsøk på å mestre psykisk smerte. Selvskadingen kan være vanskelig å forstå for andre og for deg selv.

Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men mange opplever at selvskading uttrykker følelser som de føler de må holde skjult. Å skade seg blir en måte å dele noe vanskelig på, som ikke kan deles med ord. Det kommer ofte av et overveldende press og intens frustrasjon, som de vil vekk fra, og som de ikke kan vise til andre. De er redde for at følelsene de har, er til bry eller vanskelige for andre å takle.

Mange opplever at forventningene fra andre er at de ikke skal ha eller snakke om vanskelige følelser, og kan derfor søke andre måter å uttrykke dem på, som selvskading.

Når man blir fylt opp med sterke følelser, er det mange som ønsker en umiddelbar forløsning av alt det indre kaoset. Noen gråter, skriker, slår eller skader seg selv eller andre. Noen ganger er følelsene på innsiden så sterke at man får lyst til å drepe. Det er forståelig, men ikke særlig smart. Det kommer sjelden noe godt ut av å drepe andre; verken på kort eller lang sikt.

Du skal og bør ikke drepe noen. Dette vil få alvorlige konsekvenser for deg, de du dreper, familien din, deres familier og lokalsamfunnet. Jeg tenker at du bærer på en enorm frustrasjon og kanskje tristhet over noe du har blitt utsatt for, og at tankene om drap er en måte for deg å få utløp for sinne og tristheten din på. Det er viktig at du vet at tanker og handling er to ulike ting.

Jeg vil heller anbefale deg å dele tankene og frustrasjonen din med noen voksne som du stoler på, eller velger å stole på. Det kan være fornuftig å kontakte helsesøster eller sosiallærer på skolen slik at du kan sette ord på det du har inni deg. Forhåpentligvis vil en slik voksenperson kunne hjelpe deg med å sortere litt i tankene dine.

Jeg vil tro at det er slitsomt for deg å gå rundt med slike tanker. Hvis du trenger å prate med noen, kan du også ringe alarmtelefonen for barn og unge på tlf.nr 116111. Der vil du få snakke med en hyggelig voksen, som du kan drøfte situasjonen med.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no