Lurer på om foreldrene må være med inn på BUP.

Hei

Så bra du skriver inn her til oss i ung.no!

Siden du er under 16 år må nok dine foreldre være med på først møte på BUP og de må nok også få vite om det du sliter med av selvskading og vonde tanker og følelser. Men du kan si fra til din behandler på BUP at du ønsker å snakke med han/henne alene. Jeg er sikker på at du får dette ønsket innvilget, i hvert fall i de neste timene.

Jeg håper at du kan snakke med dine foreldre om det du sliter med av vonde tanker og følelser og selvskading. Jeg er nemlig sikker på at dine foreldre kan være en veldig god støtte for deg når du sliter med deg selv og skal begynne på BUP.

Du har ingenting å grue deg for! På BUP vil du få en behandler som vil ta deg på alvor og som vil hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv og på sikt ikke lengre trenger selvskadingen som en løsning. Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Vær åpen og ærlig med din behandler på BUP om alt du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading. Snakk også med dine foreldre. Når du begynner på BUP vil du få hjelp slik at du får det bedre med deg selv på sikt. Husk at det er håp! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Jeg håper at du fikk svar på det du lurte på og at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no