Synes det er vanskelig å si ifra til andre. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er sårt å lese at du har en venninne som behandler deg så dumt og uten respekt. Det er så klart sårende for deg og oppleve dette.

Så trist å lese at du har skolevegring. Det må være veldig belastende for deg, håper at du får snakket med noen som kan hjelpe deg med å snu dette. Det krever en del jobb, men er man motivert for endring så får mange det til.

Skjønner at det som skjedde på arbeidsrommet på skolen var veldig belastende for deg. Det å høre at hun kritiserer deg og sier slikt er jo ikke noe kjekt å høre. Du tar deg nær av det som blir sagt, ser på det som en sannhet og blir veldig lei deg. Kanskje er dette noe du har kjent på mange ganger i ditt liv?

Nå kan det jo hende at hun ikke tenker over dette, men da er det så viktig at du klarer å sette ord på det du føler når hun sier slikt. Det er naturlig at du ikke tør og si henne imot av redsel for å miste henne, men samtidig så er det så viktig at du hevder deg selv. Det vil si at du sier i fra når andre sier noe negativt til deg. Da vil du sette deg i respekt og se hvordan hun reagerer på det. Et eksempel kan være: "Jeg ble veldig lei meg når du sa de tingene til meg før i dag? Vet at du kanskje ikke tenkte så godt over det du sa, men det såret meg veldig. Håper at du tenker deg litt bedre om neste gang".

Hvis du aldri tør og si til andre hva du tenker og føler så kan det være en grunn til at du også nå kjenner på denne utryggheten og stresset. Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg. Nettopp det å ikke tørre å si hva man mener av redsel for hva som da vil skje.

Tanker om seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Når du da i tillegg ertes av venninnen din, så gjør det så klart noe med deg. Det at du blir trist er da helt normalt.

Mange kan da kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Du kan bli mer følsom for andres kritikk og reaksjoner, og får mest lyst til å gjemme deg enn å vise deg fram. For de fleste blir selvfølelsen gradvis bedre og du kan selv gjøre noe for å styrke selvfølelsen din. Det som da blir viktig for deg er å sette grenser for deg selv. Det å tørre å si ifra når noen sier noe sårende til deg og tørre å fortsette med å være i situasjonen selv om det blir ubehagelig. Det er også slik at mange føler seg helt alene og har liksom ingen andre de er trygge på, men ser du litt rundt deg så er det kanskje ikke alle som er like aktive. Prøv derfor å bli litt nysgjerrig på om det er noen der du kan snakke med. Det å føle på støtte kan gjøre store forskjeller, så håper at du finner det.

Det er også slik at mobbing skal ikke skje, selv om vi vet at det skjer. En av grunnene kan være at det er tøft å stå i mot og tøft å be om hjelp. Det å snakke med læreren din eller med helsesykepleier. Håper også at dine foreldre kan hjelpe deg med å snakke med skolen om dette. Denne jenta bør snakkes til. Kanskje kan helsesykepleier hjelpe til her? Uten at du blir "røpet" til de andre.

Som du ser så bør du få hjelp til å få slutt på hennes negative snakk om deg og du bør få hjelp til å styrke deg når noen sier noe negativt til deg. Det å heve blikket og tørre og si ifra er en øvelse som er fin å trene på.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.