Er det normalt å egentlig ønske familien min ut av livet mitt?
Jente, 16
Hei, etter jeg begynte på vgs og flyttet hjemmefra trodde jeg jeg kom til å få et bedre forhold med familien, men gjorde slett ikke det. Når jeg er borte fra de, tenker jeg bare at det er synd på de, og at de gjør så mye for meg og at jeg er skikkelig glad i de osv.. men når jeg kommer hjem, blir jeg bare sur når de snakker med meg. Jeg vil ikke at det skal skje de noe, men jeg vil egentlig bare ha de ut av livet mitt. Det er mye skam i å skrive dette fordi de er bare snille og vil meg det beste, og de fortjener en mye bedre datter en dette, men jeg klarer bare ikke å være hyggelige mot de, da må jeg i så fall knyte meg skikkelig og skuespille som faen for å være blid. Er dette normalt?
Svar
Hei!
Takk for at du skriver til oss.
Det er en normal del av livetat man ønske større grad av selvstendighet og uavhengighet. Det er normalt og lett å venne seg til egne rutiner og livsrytme. Det er ikke uvanlig at det at ungdom ønsker mer selvstendighet og det at foreldre har avsvaret for barna sine skaper ofte konflikt og gnissninger. Det å komme hjem igjen til familien, etter man har flyttet hjemmefra, kan være vanskelig, man går til bake til et måte å leve på som man har vent seg av å leve.
Det er også helt normalt å å blir irritert over mennesker man er veldig glad i. Det å måtte ta seg sammen å være mer hyggelig enn man har lyst til for å være grei kan av og til være fint. Det høres ut som at familien din er veldig gladre i deg, det at du endrer hvordan du er mot dem, gjør ikke at du endrer deg selv, men bruker bare andre sider av deg selv.
Er dette noe du har prøvd å snakke med familien din om? kanskje det er noe dere alle kan gjøre for å få deg bedre sammen.Det er hjelp å få til dette, og det er gratis. Ved familievernkontoret der dere bor er de eksperter på å hjelpe familier snakke sammen og løser problemer på en bedre måte. Det er gratis og dere kan ringe rett dit for time. Det kan også være godt for deg å snakke med noen for din egen del. Helsesykelpeier, sosiallærer eller helsestasjonen for ungdom kan være gode steder å kontakte.
Legger ved noen artikler vi håper kan hjelpe deg.
Vennlig hilsen
Familiepsykologen, ung.no
Besvart: 6.1.2022
Oppdatert: 6.1.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

