Jeg kuttet meg og lurer på om jeg burde si ifra til noen om det?

Hei.

Så fint du skriver til oss på Ung.no om det som er vanskelig for deg. Jeg syns helt klart at du burde si ifra til en voksen om at du har kuttet deg. Det er også veldig modig at du skriver til oss om det å ber om råd til hva du skal gjøre, så første steg er på en måte tatt. Jeg har troen på at du kan tørre å si ifra til noen om det. Jeg er sikker på at mammaen din vil vite at du har hatt det litt vanskelig og kuttet deg selv. Hun blir nok redd, skuffet og kanskje også litt irritert, men innerst inne ønsker alle foreldre barna sine godt så hun vil synes at det er fint om du deler hvordan du har det. Selvskading er et tegn på at man har det vanskelig og det er viktig at man tar dette på alvor. Selvskadingen er på en måte å regulerer følelser man har og for noen oppleves det som vanskelig å slutte hvis man ikke får andre måter å regulere følelsene sine på. Noen opplever det å håndtere fysisk smerte lettere enn psykisk smerte. Det er jo selvfølgelig ikke bra og det er best å finne andre måter å håndtere smerten på enn å selvskade seg for selvskading kan være veldig farlig.

Du skriver at såret ditt spriker og har gult puss i seg, og det høres ikke bra ut. Det du kan gjøre er å rense det med rent vann og hvis det er puss i såret bør du rense med Pyrisept, saltvannsløsning(0,9% natriumklorid), klorhexsidin(0,5-1mg/ml) eller Norgesplaster sårvask. Det er vanskelig for oss på Ung.no å si om det er infisert eller ikke for vi stiller ingen diagnose. Det er vil en lege kunne gjøre. Det er viktig at det ikke går infeksjon i såret ditt for da kan du i verste fall få sepsis som er blodforgiftning. Sepsis(blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som kan føre til at kroppens organer svikter. Tilstanden kan være livstruende hvis den ikke oppdages og behandles i tide. Hvis du opplever symptomer som pustebesvær, rask puls, klam eller svett hud, forvirret eller desorientert, skjelving, frysetokter, feber, sterk smerte eller ubehag kan det være tegn på sepsis.

Om du føler at du ikke kan si det til mammaen din så er spørsmålet om du har noen andre du kan snakke med? Har du noen du kan tenke deg å snakke med? Jeg tenker det kan være fint for deg å snakke med helsesykepleier på skolen din eller oppsøke helsestasjonen for ungdom der du bor. Det vil hjelpe å sette ord på vonde tanker og følelser sammen med en voksen. Da kan dere sammen finne ut i lag hvordan du kan snakke med mammaen din om selvskadingen. Kanskje dere kan si det i lag til mammaen din? Noen ganger kan det være veldig bra og godt å ha med seg en annen voksen når man skal snakke med foreldre om slike ting.

En annen mulighet måte å fortelle noe vanskelig kan være at du viser mammaen din det du har skrevet til oss. Da slipper du å si det selv, med at du forteller gjennom noe du har skrevet.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttig for deg å lese. Håper du tar deg tiden til det. I de artiklene kan du få noen gode tips og råd. Jeg ønsker deg alt godt. Håper du får det bedre snart.

Med vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no