Kanskje dere kunne gitt meg noe råd?

Jente, 17

Jeg har drevet med selvskading siden 6 klasse. Etter snart 5 år med selvskading så klarer jeg ikke helt å se om det ser alvorlig ut eller ikke da jeg er så vandt til at lårene og armene mine ser ut som de gjør. Hadde egentlig sluttet, men ting er litt vanskelig igjen så det er kommet litt tilbake. Nå har jeg kutta igjen, men det ene tror jeg er litt dypt.. ikke veldig, men det spriker litt og er rødt. Har fått skorpe på den nå men jeg klarer som sagt ikke helt se om det ser ille ut. Jeg har også begynt å glemme å spise, det går i maks to måltider om dagen. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det, mamma har begynt å reagere litt siden jeg aldri spiser middag lengre. Men jeg føler liksom ikke så mye, og jeg klarer som sagt ikke helt se alvorligheten i dette. Jeg føler meg liksom ikke alltid ekte hvis det gir mening. Når jeg ser meg i speilet uten sminke kjenner jeg meg ikke helt igjen. Zombie. Vet ikke helt hvorfor jeg skrev hit, håpte vel kanskje litt at dere kunne gi litt råd. Takk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Alt det du forteller her er tydelige tegn på at du har det vondt og vanskelig. Da er det viktig at du oppsøker hjelp slik at det ikke vokser seg enda større og blir enda vanskeligere å gjøre noe med.

Mange kan føle trang til selvskading når man opplever å ha det vanskelig, selv etter lange perioder uten selvskading. Selvskadingen blir en strategi for å håndtere vanskelige følelser som er lite hensiktsmessig og avhengighetsskapende. Noen kutt kan bli dypere enn andre. Da kan de sprike litt og det blir viktig å holde såret rent og bruke strips for å «holde det sammen». Dype kutt har også større infeksjonsfare. Blir såret rødt, varmt og det kommer gult puss må du oppsøke legehjelp.

Når man har det vanskelig opplever mange gjerne at matlysten reduseres og man kjenner ikke sult på samme måte som man pleier. Det er imidlertid viktig at du får i deg nok og næringsrik mat slik at du holder energinivået oppe.

Følelser av å ikke være ekte kalles ofte for depersonalisering og forekommer i ulik alvorlighetsgrad.

Depersonalisering er et fenomen der en kan få en følelse av å være i en drøm, som om man observer seg seg selv og sin egen kropp utenfra. Ens egen kropp oppleves fremmed og uvirkelig. Personer med depersonalisering kan feks. se seg selv i speilet og ikke forstå at de ser seg selv. Depersonalisering kan være svært forstyrrende.

Depersonalisering er ikke en lidelse i seg selv, men kan være et symptom på flere ulike psykiske lidelser.

Det er imidlertid viktig å understreke at følelsen av at man er fremmed, frakoplet seg selv og/eller uvirkelighetsfølelse ikke er helt uvanlig for unge mennesker som i perioder lever under mye stress og/eller har det vanskelig.

Noen med depersonalisering synes det hjelper å minne seg selv på konkrete tanker om seg selv eller omgivelsene de befinner seg i. Feks: Jeg sitter på bussen, sete er hardt og bussen er rød.

Jeg synes du skal ta kontakt med helsestasjon for ungdom for en samtale der. De vil kunne gi deg god hjelp eller hjelpe deg med å komme i kontakt med noen som kan hjelpe deg videre. Ta tak i dette nå før det vokser seg større.

Jeg sender deg mange gode tanker <3

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 12.12.2023