Hvordan si i fra til foreldrene mine at jeg ikke klarer å være klebbete?

Hei.

Jeg forstår at du er fortvilet om du oppfatter at du er så klønete og uheldig, eller som du kaller det "klebbete", som du beskriver. Det er ikke lett når en virkelig forsøker å unngå at det skal skje uhell, men så skjer det allikevel.

Og noen mennesker er bare mer uheldige og klønete enn andre, og det finnes mange ord og beskrivelser for dette, og det er slett ikke uvanlig. Noen bare er slik og andre har mer av det i enkelte perioder av livet.

Puberteten er en tid, der mange opplever at de har litt mindre kontroll over kroppen, bevegelsene og tankene. Da er det lett at det skjer uhell fordi en kanskje ikke klarer å se konsekvenser eller glemmer seg ut. Derfor er det viktig å være litt omsorgsfull med seg selv i denne tiden. Du gjør, som du sier, så godt du kan.

Men det er ikke bra at du har alle disse tankene om at du skuffer foreldrene dine. Kanskje de ikke forstår at du ikke gjør dette med vilje og at det er vanskelig for deg? Forsøk å si at du forsøker å unngå at uhell skjer, men får det ikke alltid til.

Jeg synes også du skal ta en prat med noen andre voksne som du stoler på, kanskje en tante eller et annet voksent familiemedlem. Og forklare situasjonen. Sammen kan dere forsøke å ta en prat med foreldrene dine.

Det er nemlig ikke alltid så lett for foreldre å forstå hva som skjer med ungdommen når denne kommer i puberteten. Og når en ikke forstår og har forventninger om at du nå bør klare å ta vare på tingene dine, er det lett å bli irritert, oppgitt og kanskje litt sint?

Du kan også ta en prat med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom i ditt distrikt. Hun/han kan hjelpe deg til å ta en prat med foreldrene dine. For jeg tenker nok at foreldrene dine ønsker å hjelpe deg til å bli bedre, men får det ikke til på den riktige måten? Da kan det være lurt å få litt råd og hjelp fra noen utenforstående, slik at dere klarer å snakke sammen på en mer positiv måte.

Du kan også la dine foreldre få lese ditt spørsmål og svar her. Det kan være et godt utgangspunkt for en samtale. Kanskje kan dere bli enige om noen regler og måter å hjelpe deg, slik at du unngår endel av de uhellene du opplever. Og at de kan lære seg å bli litt mer overbærende med at du er litt klønete for tiden, men at dette mest sannsynlig vil gå over.

For jeg er sikker på at foreldrene dine ikke er skuffet over deg, men kanskje litt oppgitt over seg selv fordi de ikke klarer å forhindre at du er uheldig?

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg en riktig god sommer..

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no