Hvordan vite om jeg er deprimert når jeg ikke tør å spørre psykologen min?

Jente, 14

Hei. Jg tror jg har depresjon, men tørr ikke spørre foreldrene mine eller psykologen min om dt kan være ett tilfelle. Jg har angst, å for angstanfall av å til når jg r alene og r veldig lei mg, men de anfallene vet ingen om. Mamma har vært med mg en gang, men hun tror det var et engangstilfelle. Jg føler meg egentlig tom. Vil ikke gjøre noe, tenker mye men samtidig ikke noe. Jg tenker mye sånn som "Hvorfor r jg her egentlig? " "Kan jg ikke bare være normal" "Hva skjer hvis jg tar livet av meg? Hvem hadde blitt lei seg?" "Jg vil forsvinne. Jg orker ikke mere av dette" selv om jg ikke vet hva "dette" r. Kan dere hjelpe mg? Jg har skadet meg selv, men foreldrene mine fant ut av dt og fortalte psykologen min det. Jg har på en måte sluttet nå, fordi jg vil ikke at folk skal spørre om det når jg går i t-shorte og shorts. Jg er ofte hjemme fra skolen, men mamma tror bare jeg har en "trist dag". Jeg følte ikke jeg fikk skrevet alt, så kan jg sende en mld til å dere forstår at det er meg dt r?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Dette må være så strevsomt for deg. Å gå med alle dette vonde alene.

Alle de triste følelsene, vonde tanker, bekymringer, følelse av tomhet og angst kan henge sammen med depresjon. Men det kan også komme av andre ting. Noen ganger kan det være vanskelig å skille da symptomer kan passe for flere tilstander og diagnoser.

Depresjon er uansett en diagnose som må stilles av en psykolog eller lege. Det kan ikke vi gjøre uten å snakke med deg. Psykologen din vil forstå hvorfor du spør.

Det er viktig og bra at du selv tar deg selv på alvor. Det er jeg sikker på at psykologen din også vil gjøre. Derfor vil jeg anbefale deg å fortelle hen om tankene og bekymringene dine.

Tanker og bekymringer kan ofte vokse seg større når du holder dem inni deg. Når du får det så vanskelig som nå, kan hjernen din lure deg til å tro at selvskading kan hjelpe, at du ikke er bra nok eller at du må komme deg bort fra situasjonen.

Derfor er det viktig at du snakker med noen om det.

Jeg kan forstå at du synes det er skummelt eller ikke tør. Men det er viktig at du gjør det, slik at psykologen din kan hjelpe deg bedre.

Om du synes det er vanskelig å sette ord på det, kan du vise hva du har skrevet til oss. Da vil det være lettere for psykologen din, og foreldrene dine å forstå hvor strevsomt du har det.

Når de alle vet hvordan du har det, kan det føles lettere å bare få være deg. Da slipper du å late som du har det bra, eller å holde alt det vonde inni deg.

Psykologen din kan hjelpe foreldrene dine med å forstå hvordan de bedre kan støtte deg.

Når foreldrene dine forstår hvordan du har det, kan de være en bedre støtte for deg hjemme. Det gir deg større mulighet til å få det bedre.

Husk at du er viktig og umistelig.

Jeg har lagt ved to artikler som kan være aktuelle for deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 9.6.2023