Hvordan kan jeg hjelpe en som har mistet faren sin?

Jente, 16

Hei! Jeg har snakket med en gutt siden august. Vi elsker hverandre, men har bestemt at det ikke er riktig tid for oss nå. Men vi snakker fortsatt som om vi er sammen. Problemet er at han nylig mistet faren sin. Moren hans mistet livet da han bare var 2 år gammel. Nå er han og 19 år gamle søsteren foreldreløse. Jeg klarer på ingen mulig måte å hjelpe han, for jeg kan ikke forandre på situasjonen. Jeg vil fortsatt vise at jeg bryr meg og elsker han. Nå har vi ikke snakket så mye siden faren gikk bort. Hva skal jeg si? Jeg har aldri vært flink i slike situasjoner. Å spørre om hvordan det går med han virker så teit fordi det selfølgelig ikke går bra. Vi har ikke så mange muligheter til å møtes pga avstand osv så mye må skje over meldinger. Sist jeg sendte melding er noen dager siden. Jeg sa at jeg tenker på han, kondolerte masse osv. Ville også gi han mye tid så det ikke skulle bli press. Jeg setter veldig stor pris på gode og grundige tips til hvordan jeg kan hjelpe og hva jeg kan si.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss og ber om råd.

Det er ikke lett å vite hvordan man skal forholde seg til noen som har mistet så mange av sine nære og kjære. Det er akkurat som om ord blir fattige, fordi sorgen blir så stor.

Kanskje du nettopp kan si noe som "jeg vil gjerne være der for deg og trøste deg. Jeg ønsker å si noe som kan være til hjelp for deg, men vet ikke helt hva det kan være. Ord blir fattige, men jeg føler så med deg og tenker på deg hele tiden"... noe sånt?

Uansett, så er det viktig at du ikke holder avstand fordi det er vanskelig å vite hva man skal si. Det er viktigere å vise at du bryr deg, gi kjærlighet og trøst. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du er der.

Sorg gjør mennesker sårbare, triste, slitne og kanskje litt frakoblet, numne. Mange går inn i seg selv, fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere de utrolig vonde følelsene av sorg. Men sorg er også naturlig og viktig, den skal ikke unngås. Det er viktig å sørge og gråte og minnes, ikke late som om ingenting har skjedd.

Det er også naturlig at han vil være trist en god stund. Ikke gi han opp i den perioden. Det vil bli lettere etterhvert, men det kan ta tid.

Kanskje du kan besøke han nå i juleferien?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 20.12.2025