Jeg treffer ikke faren eller halvbroren min, synes det er litt tungt

Hei,

Så trist å høre at faren din ikke vil ha kontakt og at du tenker en del på det. Det er ikke så rart at det ikke kjennes helt lett ut, og at det er noe du kan bli opptatt av.

På en måte er det ikke så mye å gjøre med den situasjonen, heller ikke hva du tenker og føler om det. Det er naturlig at vi kan bli triste når noen ikke vil ha kontakt med oss eller det kjennes ut som vi mangler noen i livene våre. Det er helt naturlig, og til en viss grad må du kanskje regne med at det er noe som kommer til å være litt vanskelig og vondt for deg i livet.

Det du kan gjøre er likevel å forsøke finne ut av hva det er du føler, og hva du trenger når du føler det som du gjør. Kunne det for eksempel vært viktig for deg å få snakket mer om det hjemme? Det nest beste når vi ikke kan endre en vanskelig situasjon eller vi har det vondt er å få trøst og støtte med det som er vanskelig.

Det er ikke nødvendigvis sånn at alt løser seg eller på magisk vis blir bedre av å snakke om det, men det blir gjerne litt lettere å takle at det gjør vondt. Du kan også få noen gode ideer fra de rundt deg som kjenner deg godt, om hva du kan gjøre for å få det litt bedre.

I tillegg er det viktig å si at det at faren din ikke vil ha kontakt og at du ikke treffer han og broren din er ikke din skyld. Det har ikke noe med deg å gjøre, det er ikke noe du gjør feil. Faren din er en voksen, og om han ikke tar kontakt så er det fordi han har et eller annet problem eller vanske med det.

Noen ganger er det lett å lure på om vi har gjort noe galt eller er vanskelige, og om det er derfor andre ikke kontakter oss eller vil være med oss. Men du som datter og barn har ikke skylda her, det er i alle fall viktig at du har med deg videre.

Kanskje vil det være viktig for deg å finne ut om du kjenner på savn eller sorg eller generelt er trist for dette, om det er noe spesielt du savner eller lurer på, og om det hadde vært mulig å snakke mer om det hjemme. Da kan du lettere plassere følelsene dine og akseptere hva det handler om, og så konsentrere deg om andre ting.

Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no