Alle i familien mener at mamma er psykisk syk, men hun nekter å få hjelp

Hei!

Det må være krevende for deg å ha en mor som ikke er frisk, men som nekter å innse det selv! En mor mener vi jo skal være en trygg og stabil omsorgsperson. Du har en mor som ikke innser at hun er syk og da klarer hun kanskje ikke være stabil og trygg for deg hele tiden? Jeg forstår om du er fortvilet nå!

Du spør hva dere burde gjøre.

Det er ikke et lett svar på dette. For det er dessverre ikke slik at vi kan tvinge noen til å forandre seg eller ta i mot hjelp når de ikke vil det selv. Moren din må selv ønske hjelpen og hun må selv ta initiativ til det, f.eks ved å oppsøke fastlegen sin og be om en utredning.

Men det er likevel noen ting du kan gjøre, i håp om at moren din skal endre mening og søke hjelp. Her er noen forslag:

• Du kan få hjelp av en annen voksen i familien og bestille en time til din egen fastlege (kanskje har du den samme fastlegen som mamma?). Så kan du fortelle hvordan du har det med mamma. Selv om ikke fastlegen kan tvinge mamma til å oppsøke hjelp så kan fastlege formidle din bekymring og ta en alvorsprat rundt dette, ved mammas neste legebesøk. Men det er som sagt mamma selv som må innse at hun trenger, og ønske hjelp.
• Du kan ta kontakt med et pårørendesenter. Les mer i linken. Det koster ingenting. Der finnes det folk som enten har egen erfaring med å være pårørende, eller som har mye kunnskap om hvordan det kan oppleves å leve tett sammen med noen som strever psykisk. Fra dem kan du få gode tips til hva som går an å gjøre videre.
• Du kan snakke med moren din om hvordan situasjonen ser ut fra ditt perspektiv, som barnet hennes. Si at du er bekymra for henne. Du kan komme med konkrete eksempler på ting som har skjedd som har gjort deg bekymra og at du føler deg utrygg rundt henne når hun virker så syk. Det er ikke sikkert hun er klar over hvor mye du tenker mye på dette. Hun kan trenge å høre det, kanskje er det det som skal til for at hun vil oppsøke hjelp?
• Ellers vil jeg anbefale deg å ta tak i andre voksne personer i familien din. Du skriver at dere alle i familien tenker at hun er syk så da får jeg inntrykk av at det finnes flere trygge voksne rundt deg som også vet om situasjonen og som du kan snakke med. Har du en forelder til? Besteforelder, tante/onkel, eller en av mammas venner? Jeg tenker at de andre voksne i nettverket deres har et større ansvar enn deg, som er barn, for å be mamma om å oppsøke hjelp. De kan fortelle mamma at hun bør gjøre det for din skyld, for at det skal bli tryggere for deg hjemme nå.
• Hvis mamma fortsatt nekter å ta i mot hjelp, og ingen voksne når inn til henne, så kan du kontakte barnevernet og fortelle dem om det du opplever. Barnevernet har plikt til å hjelpe familier med barn under 18 år, der foreldrene ikke klarer å gi god nok omsorg, f.eks fordi de har helsemessige utfordringer. Da kan barnevernet kreve at mamma tar imot legehjelp slik at hun kan bli rustet til å være en trygg nok forelder.
• Du kan alternativt kontakte helsestasjon for ungdom i kommunen/bydelen din og fortelle dem hvordan ting er hjemme. De som jobber der (psykolog/helsesykepleier/lege) kan evt hjelpe deg å vurdere om barnevernet skal kobles på, eller de kan forsøke å få til en samtale med mamma og deg sammen, der de hjelper deg å si ifra om bekymringen din og at du ønsker hun skal få hjelp.
• Dersom du står oppe i en situasjon med mammaen din som oppleves som akutt eller svært vanskelig i øyeblikket, finnes det også hjelpetelefoner som du kan ringe til. Da kan du sammen med noen andre vurdere hvorvidt det vil være riktig å ta kontakt med politiet eller psykiatrisk legevakt, dersom du opplever moren din som helt ute av balanse.

Det viktigste du kan gjøre frem til moren din eventuelt ombestemmer seg, er å ta best mulig vare på deg selv. Det kan du gjøre ved å fortsette å drive med de tingene du liker: Fritidsaktiviteter, være med venner, trene, gå på skolen, osv. Vanlige ungdomsting. Jeg håper du kan klare å si til deg selv at mamma sin helse ikke er ditt ansvar. Det kan være lurt å gå litt ekstra ut av huset og å være andre steder enn hjemme, om det er vanskelig å være inne med mamma. Det har du lov til, det er en måte å beskytte seg på.

Jeg har i tillegg lagt ved to artikler til deg som du kan lese hvis du vil. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no