Jente 20. Bekymret for moren min, hun har endret seg.

Hei!

Når jeg leser dine ord forstår jeg godt at du bekymrer deg for moren din. Jeg er enig med deg i at det høres ut som at hun har psykiske vansker.Særlig når hun har vrangforestillinger om sykdom og at hun har endret seg veldig de siste årene. Det høres ut som hun ikke ligner seg selv sånn hun var før?

Samtidig er det vanskelig for dere å vite hva som er årsaken her, og hva dette handler om. Det kan også være andre former for kognitive vansker. Jeg tenker derfor det beste dere kan gjøre er å hjelpe henne til et legebesøk der hun kan bli vurdert av helsepersonell.

For å hjelpe på best mulig måte så er det viktig at du involverer andre voksne. Du skriver at resten av familien er bekymret og, da betyr det at dere er flere som ser dette. Kan dere sammen bli enige om hvem av dere i familien som skal ta en prat med henne? Det kan også være venner som står henne nære som kan gjøre dette. Jeg tror det er lurt at det er en person hun stoler på og vet vil henne vel.

For å få til en best mulig prat, så snakk med henne når ting er rolig og hun virker på sitt “mest vanlige”. Fokuser vekk fra at hun lyver eller skyver folk unna. Snakk heller om hvordan dere i familien opplever henne, og at dere er bekymra for henne fordi dere merker at noe har endret seg. Dere kan si at dere lurer på om hun ikke har det helt bra og at dere ønsker å sammen kan finne hjelp.

Det mest naturlige stedet å starte er hos moren din sin fastlege. Fastlegen har taushetsplikt og kan ikke fortelle dere noe om henne. Men dere har lov til å ta en bekymringssamtale med fastlegen hennes. Om hun ikke vil bestille time selv så har hun jo rett til å nekte. Hun har selv ansvar for å ta tak i situasjonen. Men det er jo viktig at hun får vite at måten hun er på går ut over dere og bekymrer dere. Og det er uansett fint at fastlegen hennes vet litt hva dere tenker, som en forberedelse til et eventuelt legebesøk.

Jeg håper moren din forstår bekymringen dere har, om dere får snakket med henne. Og at hun oppsøker hjelp. Det er vondt å se en man er glad i endre seg på den måten du beskriver. Det er fint at du bryr deg, du virker som en omsorgsfull datter<3 Samtidig vil jeg oppfordre deg til å trekke deg litt unna moren din om du opplever at det blir for slitsomt. Det er god beskyttelse, og du har ikke ansvar for helsen hennes hvis hun ikke vil hjelpes. Fortsett å gjøre dine ting og fokusere på å være med folk som er bra for deg. Det har du helt lov til.

Hvis moren din helt begynner å miste kontakt med virkeligheten, eller situasjonen føles utrygg så ringer dere legevakt på tlf.nr: 116 117, eller i verste fall nødnummer 113.

Håper dette ga svar du kan bruke. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no