Tror jeg har sosial angst men vil ikke selvdiagnostisere meg

Hei, jente på 14 år!

Det høres ikke godt ut å ha det sånn og det er fint at du ber om råd.

Du er absolutt ikke alene om å synes det er vanskelig å snakke med andre. Det er vanlig å være opptatt av hva andre synes om en og i perioder kan man bli veldig opptatt av det. Dersom dette er et stort problem som hemmer daglig fungering og fører til at man ikke får til å ha den hverdagen man ønsker så kan det hende det dreier seg om sosial angst.

Det er nok lurt å snakke med noen om dine vansker for å få støtte og råd til hva du bør gjøre videre. For å få en utredning for eventuell sosial angst må dette gjøres hos BUP. For å få henvisning til BUP går man først til fastlege for å få dette. Jeg tror kanskje det er lurest å i første omgang snakke med f.eks helsesykepleier på skolen din om det du opplever. Vedkommende er vant til å snakke med andre på din alder om alt som er vanskelig og vil gjerne ha innspill på om vanskene du beskriver er av et slikt omfang at det blir nødvendig å søke hjelp/utredning.

Når det er sagt så er det lurt å øve seg på å være i situasjonene du gruer deg for uten å trekke deg. Det kan være lurt å øve seg på å løfte blikket, ha fokuset sitt utover (hva gjør de andre på, hva ser jeg rundt meg, hvilke varer har de til salgs her.. osv) istedenfor å ha fokuset rettet innover på hva man selv gjør, tenker og føler. Dette kan oppleves forstyrrende og gjøre det vanskelig å være tilstede i situasjonen man befinner seg i.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen,

psykologen