Jeg har sagt til rådgiver at jeg strever med selvbilde og mat. Hva vil skje

Jente, 14

Hei! Jeg har slitt med spising og selvbilde i snart ett år, og har endelig klart og fortelle noen om det. Jeg følte att det bare ble værre, så jeg bestemte meg for å bare si ifra. Har nå holdt på dette lenge. Jeg skulle fortelle det til helsesøsteren på skolen min, men hun var opptatt hele dagen så jeg gikk til rådgiveren i stedet. Jeg fortalte problemene mine til henne, og hun spurte meg noen spørsmål. Etter det sa hun at hun ikke kunne så mye om dette, men at vi byrde dra å snakke med helsesøster om det. Jeg spurte om hun kunne la være å kontakte foreldrene mine, og hun svarte at hun ikke skulle gjøre det akkurat nå, men at vi måtte se og bli enig med helsesøster om hva vi skal gjøre. Jeg har fortsatt ikke hatt samtalen med helsesøster, men jeg gruer med skikkelig. Synes det er veldig vanskelig å snakke om noe så personlig. Vet du noe om hva som kommer til å skje videre? Er livredd og angrer nå på at jeg fortalte det!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg er glad for å lese at du har snakket med rådgiver. Du skal ikke være alene om å ha det slik du beskriver. Det finnes god hjelp og det er viktig at du får god oppfølging.

Du trenger ikke grue deg eller angre for at du har fortalt om hvordan du har det. Helsesykepleier har erfaring med å møte ungdommer som strever slik du beskriver. Hos helsesykepleier kan du få samtaler og dere kan sammen finne ut veien videre.

Mange som strever med mat og kropp både vil og ikke vil ha hjelp. Det kan virke skummelt at andre skal vite hvordan du har det, men du vil etterhvert kjenne at det er godt å dele dette med noen andre. Det er ensomt å holde tanker om mat og selvbilde for seg selv.

Om helsesykepleier vurderer det slik at du må ha behandling så vil hun sammen deg finne ut hvordan dere kan involvere foreldrene dine. Hun vil ikke kontakte dem før hun har snakket med deg.

Kanskje kan du selv si til foreldrene dine at du strever? Mange ganger er foreldre god støtte for barna sine når de strever. Foreldre vil gjerne være der for barna sine og blir glad for å bli involvert.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 10.11.2021