Familien hans ignorerer meg. Vi er forlovet. Hva gjør jeg?

Hei! Jeg forstår godt at dette er vondt og vanskelig for deg. Jeg tenker at dette er det viktig at du snakker med han om. Hvordan du gjør dette kan du lese om i artikkelen under. Ofte så tenker man "at det ordner seg". - Men det er ikke alltid det gjør det. Her tror jeg han burde snakke litt med familien sin om hvordan de oppfører seg mot deg og hva som er utfordrende.

Det er ikke greit å oppføre seg på den måten, og det er noe som man bør snakke om. Enten han gjør det alene, eller dere sammen. Når dere gifter dere, så blir det mer som skjer med familie. Da er det greit at ting er i orden. Et alternativ kan være at dere to inviterer hverandres familier til å møtes. Da kanskje dere (alle sammen) kan komme nærmere hverandre, uten at det er direkte press mot dem og deg. - Da tar dere også initiativ og setter "spillereglene selv". Det kan være at dere etter så lang tid har møttes flere ganger med hver deres familier. I så fall er det kjempe fint. Poenget mitt her er at dere som et par, et team, inviterer og viser hvordan dere ønsker at det skal være. Hva tenker du om det?

Jeg tror også at det kan være godt for deg å snakke med noen om dette. Her kan helsestasjon for ungdom, eller familievernkontoret være til hjelp. Noen ganger er kultur, språk, oppvekst, miljø m.m faktorer som kan lage utfordringer. Andre ganger er det bare ignoranse og dårlige holdninger og handlinger. Det første kan du gjerne sette deg litt inn i og tenke om det er noe du kan forstå bedre eller se om det kan være misforståelser (for alle parter) - gjerne sammen med partneren din. Det andre, dårlig holdninger og handlinger, skal du ikke tolerere.

Noen ganger så hjelper det at man sender et brev eller en melding til de det gjelder, og forteller hvordan man har det. Jeg tror uansett at et initiativ til en samtale kan være bra for dere begge, og familien. Mye i forholdet er bra, og dere har en god og stabil kjærlighet til hverandre. Dette er fint!

Det er ikke alltid man er helt super duper med svigers, men man skal oppføre seg ordentlig - og det gjelder dem også. Jeg foreslår at du snakker med noen som du er trygg på og stoler på, og ser om det er noen tips de har, som kjenner dere, som kan hjelpe dere.

For din del så legger jeg ved en artikkel om å håndtere vanskelige situasjoner og følelser, og jeg råder deg også til å (fortsette) bygge opp selvtillit og selvfølelse. For det er viktig at du er på lag med deg selv her, og er god mot deg selv. Du er kjempe fin som du er, og det er ikke noe galt med deg. Husk det! Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.