Jeg vil kjempe for forholdet. Hva bør jeg gjøre?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss. Du skriver at du ikke vet om det er noen grunner til å kjempe for forholdet, men du vet at du fortsatt vil kjempe. La oss ta utgangspunkt i det sammen og se på noen reflekterende spørsmål. Kanskje bringer det noen tanker eller følelser fram i deg?

Hva er det som gjør at du kjenner at du vil bli? Hva er det som du kjenner på i deg som gjør at det føles riktig - eller mer riktig - enn å gå?

Hvordan har du det når dere får litt tid fra hverandre? Hvordan føles det i deg da/eller hvordan tror du det hadde føltes?

Hvordan har du det når dere er sammen? Hvordan er det mellom dere da? Hvordan tror du partneren din har det?

Hvordan hadde det vært hvis du hadde gått?

Hvordan ønsker du at det skal være hvis du blir?

Noen ganger så er vi veldig glad i noen, og ønsker å være sammen med den personen. Men vi vet ikke hvordan.

Da kan det å snakke sammen, og prøve å bli kjent med hverandre på nytt være en mulighet, samt å kartlegge litt: hva er det som fungerer? Hva har forbedringspotensiale i forholdet?

- Å snakke sammen, stille hverandre spørsmål, ta initiativ til å gjøre hyggelige ting sammen, eller dele noe av sitt liv er muligheter for å komme nærmere hverandre på.

Eller, snu det på en annen måte: invitere til at man har litt mer alenetid i relasjonen, dyrke en hobby eller lære seg noe nytt. Fokusere mer på eget liv, og dyrke det litt.

Poenget med alle forslagene her er ikke at du skal gjøre alt det - men det er å invitere til å skape en bevegelse.

En bevegelse mot eller fra noe annet som dere står i nå.

Dette skriver jeg med utgangspunkt i at dere har en sunn relasjon. Hvis det er slik at det er flere elementer ved relasjonen som er usunn, så er ofte det beste å gå. Selv om det kan være vondt og vanskelig.

(Noen ganger så er vi sammen med noen vi er glad i, men som ikke er gode for oss. Da kan vi ta vare på oss selv, og sette oss selv først, og gå - og fortsette å være glad i den andre på avstand. Nei, det blir ikke det samme, men slik det eventuelt er, kan heller ikke fortsette å være det samme.)

Når jeg leste spørsmålet ditt, kom jeg på et svar jeg har skrevet tidligere, som jeg tror kan være til hjelp. Det kan du lese her. Ellers tror jeg artiklene under kan være gode å lese, samt at du snakker med noen, gjerne en fagperson. Her kan dere også oppsøke fagfolk sammen, slik som på helsestasjon for ungdom eller familievernkontoret.

Jeg forstår at dette er en tøff situasjon å stå i, og at du ikke helt vet hva du skal gjøre. Ta vare på deg selv, og ta gode valg for deg selv. Og vit at det er lov til å bruke litt tid på slike viktige valg.

Sender deg en god klem, og skriv inn til oss igjen hvis du føler du trenger det.

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.