Jeg sliter med mye i livet mitt. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Så fint at du vil skrive til oss nå som alt ser så håpløst ut. Bare det å skrive alt dette du nå står i var kanskje litt til hjelp for deg.

Du er jo veldig flink til å skrive. Bare det å se at du sliter på mange områder viser at du er ei jente som ser helheten i hvorfor du har det så kipt som du nå har det. Det er mange ting du sliter med og da føles det som en stor sort gryte der alt blandes til et vanskelig liv.

Det som kan være lurt av deg er å begynne å plukke ut en og en ting av gryten. Da vil det ikke virke helt uoverkommelig, men du setter av tid og energi til å prøve å ta en ting av gangen. Dette kan hjelpe mye på motivasjonen din til å gjøre endringer der du kan. Det er helt umulig å gå inn på hva du kan gjøre med alt du sliter med her. Men, det vi vet er at hjemmet skal være et trykt sted å være. Det er der du skal hente energi og krefter til å håndtere en stressende hverdag og det er der du skal føle deg trygg. Hvis dine foreldre klikker på deg hele tiden, så har du ikke denne roen hjemme.

Du er nå i puberteten. Det vil si at kroppen din og hjernen din gjennomgår en stor forandring. Denne forandringen gir deg mange utfordringer der tankene ikke alltid kommer før følelsene. Da kan man lett gjøre ting eller si ting som ikke er helt gjennomtenkt og du ser ikke helt konsekvenser av det du gjør. Dette er helt normalt og noe alle ungdommer opplever i større eller mindre grad.

Det som er viktig under denne utviklingen er å ha en familie som støtter deg og ser deg for den du er i denne tiden. Det å da forlange mye av deg som planlegging eller gjennomføring er det ikke helt rimelig, da det er en utfordring i din utvikling. Når du da kanskje ikke gjør det som forventes av deg så skal du få rett veiledning og forståelse, ikke krangling eller bråk. Det fører til en dårlig stemning i huset og det kan være med på at du utvikler en dårlig selvfølelse. Det at du ikke lengre tror at du er bra nok.

Det er alltid et voksenansvar hvordan stemning det er i et hus, det er aldri barn eller ungdommen sitt ansvar. En ungdom skal få romme alle følelser hjemme, slamre med dører og ikke vil ha kontakt med foreldrene. Men, i det neste minuttet så vil man ha trøst, forståelse og kontakt før det igjen braker løs. Klarer ikke foreldrene dine å se at dette er en del av din utvikling, så bør de kanskje tipses om å gå på foreldrekurs hvis det finnes i din kommune.

Du skriver videre at du har snakket med lege og helsesykepleier, men husk at du har blitt større siden sist gang. Du har kanskje en helt annen måte å ta imot hjelp på i dag enn bare for noen år siden. Du har utviklet deg og du har kanskje en annen motivasjon nå til å ta imot hjelp. Det å få hjelp til spiseproblemer, venner, skole, selvfølelse osv er helt konkrete ting som helsesykepleier på både skolen eller helsestasjon for ungdom står i. Klarer ikke de å hjelpe deg så vil de henvise deg videre til den rette hjelpen du trenger videre. Da har du noen i ryggen som støtter deg og glem ikke at mange foreldre snakker også med helsesykepelier om det å være foreldre til ungdom. De må også lære seg hvordan de kan se og forstå deg bedre. Slik du beskriver det nå så har de ikke den innsikten.

Håper at du ser at du faktisk kan begynne å ta ta i dine problemer, men ta en ting om gangen. Legger også ved noen artikler du kan lese og selvhjelpsverktøy som du kan laste ned for egen hjelp:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.