Spørsmål og svar

Mine foresatte ser ikke alvoret i at stebroren min forgrep seg på meg

Jente, 17

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Mine foresatte ser ikke alvoret i at storebroren min forgrep seg på meg gjentatte ganger når vi var yngre. Bup har prøvd å forklare hvor alvorlig dette er men de sier bare «det er vanlig at barn utforsker». DET VAR IKKE FRIVILLIG. Jeg har så lenge håpt at de bare ikke klarte å akseptere det men de bryr seg faktisk ikke. Broren min SOM JEG FORTSATT BOR MED går over grensen min hele tiden. Jeg roper, kjefter, dytter og sier tydelig i fra men han blir bare sintere og fortsetter enda mere, foresatte sitter bare å hører på, null reaksjon. Det er ingen som står opp for meg. Jeg føler meg ikke trodd. Jeg er så sint og så fastlåst. Jeg opplevde et nytt overgrep i fjord(en kompis) men jeg kommer aldri til å fortelle dem det. De hadde ikke brydd seg uansett.

Svar

Hei,

Så fryktelig at du har opplevd flere overgrep og i tillegg kjenner deg utrygg hjemme og som at ingen hører på deg. Det er ikke spesielt rart at du blir oppgitt, fortvila og slutter å tro på at du kommer til å få hjelp med det som er vanskelig. Jeg er glad for at du da skriver til oss midt i det hele.

Har du snakket med BUP om at du føler det på denne måten som du beskriver det her? Hvis du ikke har gjort det, tror du det kunne være mulig for deg å gjøre?

Som sagt kan jeg forstå at du kjenner det ikke nytter å si i fra, og samtidig er det ganske viktig at du fortsetter å jobbe for å få det tryggere i hverdagen din og at du får hjelp.

Du er fremdeles et barn og spesielt da er det helt riktig at det egentlig er dine foresatte og voksne rundt deg som skal passe på deg. Likevel er det sånn at det høres ut som det svikter litt for deg, og da blir du den som kjemper for deg.

Det er ikke rettferdig eller riktig, men det er i alle fall viktig for deg å huske på at du har den evnen at du kan kjempe for deg selv. Det "hører jeg" gjennom det du skriver, at du står opp for deg selv og sier i fra. Det er en kjempefin egenskap, og den må du ikke miste.

Så må du si i fra til voksne rundt deg helt til du får den hjelpen og støtten du fortjener og trenger.

Hvis BUP ikke tar det på alvor når du forteller hvordan det er hjemme og hva som foregår, så kan du også kontakte barnevernet eller familievernkontoret på egenhånd. Jeg vet ikke om det allerede har vært aktuelt eller snakket om fra BUP sin side, men det er også noe du kan snakke med dem om.

Både barnevernet og familievernkontoret jobber en del sammen med familier for å forbedre kommunikasjon og forhold mellom dere i familien.

I tillegg kan barnevernet være med på å vurdere om det er trygt nok for deg hjemme hos familien din. Det er ikke sånn at du skal utsettes for seksuelle overgrep, vold og trusler uten at det skjer noe. Hvis du kjenner deg utrygg hjemme og det skjer noe kan du også ringe politiet og anmelde stebroren din om det er aktuelt. Det er ikke lov å true, utøve vold eller overgrep og du skal ikke måtte leve med det.

Det kan kjennes skummelt ut å kontakte slike steder selv, men det er viktig å huske på at det er steder som er der for å hjelpe deg og familien din.

Her er også en liste over ulike hjelpetelefoner. De kan du ringe eller chatte med anonymt, og også få hjelp til hva du kan gjøre videre. Her kan du også fortelle anonymt om hva som skjedde med overgrepet du opplevde fra kompisen din, så du slipper gå alene med det. Her er den spesifikke lista for samtaler om vold og overgrep.

Når noe fælt skjer oss er det veldig viktig med trøst, hjelp og støtte fra de rundt oss. Jeg er veldig lei meg for at du ikke får det du trenger fra de rundt deg, og at det delvis er fra de rundt deg farene kommer fra.

Det finnes likevel de som vil ta det på alvor om du forteller hva som har skjedd, og som kan gi deg det du trenger.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 1.10.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål