Jeg er veldig bekymret for bestevenninnen min på 16 år

Jente, 15

Hei, jeg er veldig bekymret for bestevenninnen min på 16 år. Hun har psykiske problemer. Hun har slitt med mat og har skadet seg selv før, men jeg er usikker på hvordan det er nå. Hun har også fortalt meg at hun har blitt voldtatt av to eldre gutter, men hun ønsker ikke at noen andre skal vite det, særlig ikke foreldrene hennes. Hun drikker også alkohol av og til og var full under hendelsen. Hun har sagt at hun ikke kommer til å ta sitt eget liv, men jeg er redd for at hun sliter. Jeg har selv hatt psykiske problemer og forstår hvor vondt det er å få tilliten brutt, så jeg har ikke sagt noe til noen. Jeg er redd for å miste henne, men jeg føler at verken jeg eller hun kan bære dette alene lenger. Hva bør jeg gjøre? Skal jeg fortelle noen, og i så fall hvem? Hvordan kan jeg hjelpe henne uten at hun føler at jeg har sviktet henne? Jeg er redd for å miste henne, om det så er at hun tar livet sitt eller ikke vil ha noe mer med meg å gjøre. Hun betyr så mye for meg. Hilsen en bekymret venn.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om din bekymring for bestevenninnen din.

Jeg forstår godt at du er bekymret, siden hun har mye hun sliter med, og det blir mye å bære på for både deg og henne.

Du er en god venn og hun er heldig som har deg.

Du bryr deg virkelig og oppriktig, og vil henne vel. Det er bra.

Likevel kan du ikke være mer enn en venn (som er MER enn bra nok!). Du kan ikke være terapeuten hennes eller den voksne som skal få henne ut av smerten. Da trenger hun andre enn deg.

Kanskje du kan si til henne at du er bekymret. Si det med kjærlighet og omsorg, så hun virkelig får føle at du bryr deg. Si at det vil bety veldig mye for deg om hun kan få profesjonell hjelp. At du gjerne blir med henne til en voksen, for å snakke om det som er vanskelig. At du gjerne er med henne hele veien, men at hun må få hjelp!

Hvis det ikke hjelper, kanskje du kan be dine foreldre om råd eller en annen voksen som du velger å stole på?

Noen ganger må man ta upopulære og vanskelige valg, fordi det er for det beste, selv om det ikke virker sånn (for henne) med en gang. Hvis hun får hjelp, kanskje hun vil takke deg etterpå, når hun forstår at det var for hennes eget beste.

Du har selvsagt et valg om å ikke gjøre noen ting, men det virker egentlig som det vanskeligste valget, siden hun da vil fortsette å slite.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 17.4.2025