Jeg har forholds angst. Hva kan jeg gjøre?

Hei! Så nydelig måte å betegne det på. Det ordet har jeg ikke hørt før, men det vil jeg gjerne bruke videre; hvis jeg får lov?

Når det er sagt så forstår jeg at dette er slitsomt for deg. Jeg kan tenke meg at dette blir en liten hang up; slik som hakk i plata, også er det vanskelig å gjøre noe med det. Jeg tenker at det kan være greit å gjøre tre ting:

1. Lage en liste over alt som er bra i forholdet. Alt du kommer på med hva du liker med henne, hva hun liker med deg, og de fineste opplevelsene dere har hatt sammen, de små tingene dere deler etc.

Når du er stressa og får angst, les denne listen. Les hver setning nøye, og tenk på dette. Da tar det opp mer plass enn angsten, og den blir mindre.

2. Bruk teknikkene i tankekjør under. De er supre altså, og har masse innfallsvinkler.

3. Snakk med noen om hvordan du har det, og hva du tenker på. Ofte så er angst og uro ubehagelig å bære på alene, og det kan være greit å snakke med noen om det.

4. Gi deg selv en angst tid. Det kan være en spesiell tid, som for eksempel kl 18, eller en tid hvor du har litt tid, på dagen hvor du gir deg selv en tidsbegrenset periode på å kjenne på angsten. For eksempel 15 minutter. Da gir du den all energi du bare kan, også sier du at jeg forteller alt det jeg er redd for til meg selv nå.

Så når de 15 minuttene (eller mindre, 2 er ofte nok de - vi får ut mange bekymringstanker på to minutter) så forteller du deg selv at det er lov til å være stresset og bekymret, men at du lever i et forhold hvor du føler deg elsket og verdsatt, og at du er trygg på at det kommer til å forstsette å være slik.

5. Bygg opp selvfølelse og selvtilliten din. Bli din egen beste venn. Og erkjenn for deg selv at det er ikke alle sider vi liker ved oss selv. Det er noe jeg fant ut av nå nylig, at det går an å ikke like alle sider ved seg selv - og tro meg livet mitt ble med en gang mye bedre. For da kan du tenke at: i alle dager, nå kom de tankene og lagde krøll igjen. Men tenk så bra at jeg er nøye, gjennomtenkt, ser ting fra flere sider, og at jeg faktisk bryr meg om forholdet mitt. Jeg har noen i livet mitt som er viktig for meg, og jeg er viktig for henne. Og det er ganske så kult.

Når du ikke gir angsten den plassen den ønsker å ta, men selv tar plass med det du ønsker å gi. - Så blir det mindre vondt og vanskelig.

Det kan også være at dette er noe som vil være litt din greie, ihvertfall for en stund, og at du heller må prøve å bli venn med angsten, enn at du skyver den vekk.

Og gjerne være åpen med kjæresten din om det også, det kan være godt for dere begge to at dere deler det som berører dere. Men ikke gi det for stor plass heller. Prøv heller å bli enda bedre kjent med hverandre, og kos dere sammen. Det er det viktigste.

Les artiklene, de kan være til hjelp for deg. Artikkelen om hvordan endre en uvane eller slutte med noe, kan også ha noen verktøy som kan passe for deg. Så sjekk den ut.

Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.