Sliter psykisk og sover med foreldrene mine i perioder

Jente, 14

Hei. Jeg har i mange år slitt med ulike psykiske lidelser. For noen måneder siden ble lagt inn på psykiatrisk sykhus. Både rett før og hele tiden etter innleggelsen har jeg sovet sammen med foreldrene mine. De synes det er bra at jeg sover der siden jeg føler meg trygg og sover godt. Jeg synes det er flaut og rart at jeg sover der og foretrekker det. Jeg går tross alt på videregående. Jeg går i behandling for de psykiske lidelsene og går på sterke sovemediser også. Jeg har inget stort problem med å sove men det har føltes bedre å sove sammen med de jeg er glade i. Spesielt med mine egne tanker og følelser. Jeg tror jeg skal slutte med dette, men vil vite: er dette veldig rart? Har lest på andre spm her og det står ofte at det er rart eller litt feil. Er det det? Jeg skal begynne og sove alene assa, og tror det vil gå fint. Men er det feil at jeg har gjordt det noen måneder nå?! Synes det er litt rart og flaut, og jeg er ellers meget selvstendig og moden for alderen.

Svar

Hei

Jeg tenker at det verken er rart eller feil at du sover sammen med en av foreldrene dine nå når du sliter veldig. Dette er for en periode. Som du selv skriver så er du selvstendig og moden for alderen, men i perioder så trenger vi alle ekstra omsorg og støtte. Jeg tolker at dette er noe du nå trenger, som gjør at du klarer å slappe av og føle deg trygg.

Dette er jo noe du ikke skal gjøre for alltid. Vær glad for at du har foreldre som er der for deg, og som gjør det de kan for at du skal føle deg trygg. Tiden vil nok komme der både du og dine foreldrene tenker at nå er det på tide å sove for seg selv.

Prøv å ikke fokuser så mye på at dette er flaut. Du trenger jo ikke å fortelle det til andre heller. Ikke sammenlign deg med andre, de er ikke i din situasjon.

Når du blir bedre psykisk og er klar for det kan du begynne å sove for deg selv. For eksempel de dagene du føler deg bedre.

Som du selv skriver så er dette noe du har gjort nå når du sliter som mest. Dette er jo ikke noe som definerer deg, men heller behov du nå har for trygghet og omsorg.

Håper svaret var til hjelp!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 10.9.2025