Hvorfor blir jeg lei meg når pappa ikke kommer og ser på meg i 17. mai tog?

Jente, 16

Hva er galt med meg? Jeg skjønner ikke hvorfor jeg altid blir lei meg for rare ting. Sånn når pappa aldri komer på ting, til å me ting som jeg skal at ville at han ikke skal komme til som å se på når jeg går 17. mai tog og mange andre ting jeg ikke kommer på. Alle vennene mine sine foreldre kommer og de syns d åpenbart er kjempe flaut, også foreldrene deres prøver å klemme de eller si at de elsker dem så syns vennene mine at d r flaut. Og d r jo d så hvorfor blir jeg lei mg og sko ønske at pappa og mamma gjorde d med meg. Sånn når jeg gikk 17. mail toget da, foreldrene til vennene mine var der og ropte på dem og flauet dem lsm og jeg gikk hele tiden å håpet at pappa eller mamma var der og skulle gjøre d på meg. Selvom jeg egt skal være glad for at de ikke er der. Også når de ler av meg for å ikke klare å gå til bup så burde jeg jo være glad for at de bare ler d av. Og ikke er sinte lsm.

Svar

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det er absolutt ingenting "galt" med deg. Det du kjenner på er helt ekte, og det gir masse mening. Det er faktisk veldig vanlig å bli lei seg av sånne ting, selv om det kanskje føles rart siden du på en måte ikke vil at de skal komme :-).

Når du ser vennene dine bli flau over foreldrene sine som roper eller klemmer dem, og du samtidig skulle ønske at dine foreldre gjorde det, da handler det ikke om at du vil bli flau. Det handler om at du savner å bli sett føle at de bryr seg, og at viser deg kjærlighet. Selv om du vet at det kan være kleint, så betyr det likevel noe at foreldre viser at de bryr seg.

At de ler når du har det vanskelig med å gå til BUP (som jo faktisk er skikkelig modig å prøve på), så høres det ut som at de ikke tar følelsene dine på alvor. Det gjør vondt, det hadde kanskje vært bedre om de ble sinte, eller hvertfall strenge. Da hadde de vist at de bryr seg om hvordan du har det og at de ønsker at du skal få hjelp med det du strever med <3

Om man vokser opp og ikke opplever å få nok trygghet, varme, eller støtte, så er det fort gjort at man begynne å tro at man ikke fortjener det. Men du fortjener å bli møtt med omsorg og kjærlighet akkurat som vennene dine gjør. (selv om de synes det er flaut)

At du føler deg trist over dette betyr ikke at du er utakknemlig eller merkelig. Det betyr at du er helt normal og at hjertet ditt rett og slett lengter etter noe viktig som alle trenger. Det er faktisk en styrke å kunne kjenne på sånt. Det viser at du er følsom, klok og har et behov for ekte kjærlighet og tilhørighet.

Du føler det du føler er altså ikke rart eller feil. Det betyr bare at noe i deg trenger mer trygghet og kjærlighet.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen du stoler på om dette. Kanskje helsesykepleier på skolen eller på ungdomshelsestasjonen? Helsesykepleierne er på jobb selv om skolene er stengt :-) Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom følelser og familie, og kan hjelpe deg. Om det er vanskelig å fortelle, kan du vise helsesykepleier det du har skrevet her og svaret fra meg.

Om du klarer å komme deg til BUP, så hadde det vært veldig lurt, men kanskje det er lettere med helsesykepleier først? Kanskje helsesykepleier også kan bli med deg til BUP første gang?

Husk: Det er normalt å ville bli sett, holdt rundt og elsket, selv om det kan være kleint rundt venner. Det er ikke en feil i deg. Det er et grunnleggende menneskelig behov.

Håper dette var til hjelp!

Lykke til <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 24.6.2025