Jeg løy til mamma om hvor jeg var og nå har hun tatt mobilen min...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

(Dette spørsmålet er anonymisert for å ivareta personvern.)

Du skriver at det var en natt hvor det skjedde noe mellom deg og pappa, og etter det begynte du å mislike ham og ville være mindre hos ham. Du skriver ikke hva som skjedde, men hvis det var noe som gjorde deg redd, utrygg eller trist, eller noe som ikke var greit, så er det veldig viktig at du snakker med en trygg voksen om det. Kanskje moren din, helsesykepleier på skolen, de som jobber på helsestasjon for ungdom, eller en annen voksen du stoler på.

Jeg forstår at du føler deg trukket mot X fordi det er der du har dine nære venner og kjæresten din. Når livet er vanskelig, trenger man mennesker rundt seg som føles trygge og ekte, så jeg forstår godt at du reiser til X. Men samtidig, det å reise dit uten tillatelse, og å lyve til mamma gjør det enda vanskeligere for deg. Nå har jo mamma fått vite om det, og det fikk konsekvenser, noe som gjør alt enda vanskeligere.

Siden mamma tok telefonen fra deg, skjønner jeg at du blir redd for å miste kontakten med vennene dine og kjæresten din. Jeg forstår godt at du er redd for å miste de når du ikke får sagt ifra at moren din har tatt telefonen din.

Det du bør gjøre er å få snakket med mamma på en rolig og ærlig måte og fortelle hva som har skjedd, både med pappa og det med skolen, håndballen og venner. Forklar at du føler deg bra i X, og at du savner vennene dine og kjæresten din der. Forklar at du ikke mente å være uærlig, men at det ble så vanskelig at du ikke visste hvordan du skulle si det.

Spør hva som skal til for å få tilbake tilliten og kanskje finne en løsning sammen, som gjør at du slipper å snike deg rundt og heller kan føle deg fri og trygg og kunne få dra til X. De fleste foreldre blir sinte fordi de er redde. De blir redde for at noe skal skje med deg. Hvis du tør å være ærlig og åpner deg litt, så er det stor sjanse for at moren din vil forstå mer enn du tror. <3 Les artikkelen under med tips om hvordan du kan snakke med foreldre om vanskelige ting.

Når det gjelder kjæresten og vennene dine så det er ikke for sent å forklare. Når du får tilbake telefonen, eller kanskje kan låne en fra noen andre, så kan du sende en kort beskjed hvor du sier at du ikke ghoster dem med vilje, men at moren din har tatt telefonen din. De som bryr seg om deg, vil å forstå. Du har ikke gjort noe galt mot dem med vilje.

Det er helt greit å være sliten, forvirret, sint og trist. Men du fortjener også trygghet, og støtte fra noen som forstår. Og det finnes hjelp. Om du ikke vil snakke med noen ansikt til ansikt kan du ta kontakt med Kors på halsen eller Alarmtelefonen for barn og unge (116 111 – du kan ringe eller chatte anonymt). Legger ved lenker til dem under.

Du er ikke alene, og det er lov å be om hjelp! Håper det ordner seg for deg <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no