Hvordan bli perfekt som søstra mi?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du kjenner på nå er både sårt, forvirrende og veldig normalt – selv om det kanskje føles som det bare er du som har det sånn.

Du sammenligner deg med søstera di, og det er egentlig helt forståelig. Hun er forbilde ditt, og det er naturlig å ønske seg noe liknende. Men det føles jo vondt når din virkelighet ikke matcher den du ser at hun hadde. Det er som å prøve å følge en oppskrift, men ingrediensene du har er helt annerledes.

Det at ting ikke føles «perfekt» nå, betyr ikke at du har gjort noe feil eller at du ikke er bra nok. Det betyr bare at dynamikken rundt deg er annerledes. Og det er ikke alltid noe man kan styre.

Søstera di hadde kanskje en sammensveiset gjeng. Kanskje de var på rett sted til rett tid, kanskje de var en mer stabil gjeng personlighetsmessig, kanskje hun var god på å holde folk samlet – eller kanskje det bare virket perfekt fra utsiden. Du vet ikke om hun faktisk følte seg 100% trygg hele veien, selv om det sånn ut.

Du skriver at du blir inkludert i noen sammenhenger (med de «populære»), men at noen av dine nærmeste ikke blir det. Det er en kjip lojalitetskonflikt: Skal du gå med de som inkluderer deg, selv om det betyr at noen nære blir utenfor? Eller skal du trekke deg unna for å være lojal – men kanskje gå glipp av opplevelser? Det er ingen enkel fasit her, men du må ikke ofre deg selv helt for å bære alle andres plasseringer. Det er ikke din oppgave å fikse hele gjengen.

Her er et ærlig svar på hvorfor du ikke er som søstra di. Fordi du er du, og du lever i din egen versjon av livet – ikke i en kopi av søsterens. Det høres kanskje skuffende ut, men det betyr også at du har en sjanse til å skape noe ekte og unikt, ikke bare noe som ser bra ut utenpå. Og ja – det er kaos nå. Ja, det er ustabilt. Men det er sånn det ofte er før ting faller på plass. Ikke alt løser seg av seg selv, men mye blir tydeligere over tid.

Konkret råd på hva du kan gjøre:

Snakk med én person du stoler på, f.eks. den aller beste vennen din, og si noe sånt som: "Jeg føler meg litt fanget mellom mange forskjellige gjenger og vet ikke helt hvor jeg passer inn. Jeg vil bare finne et sted der jeg føler meg trygg og inkludert."

Gi deg selv tillatelse til å ikke ha alt klart enda. Russetiden er fortsatt langt unna, og det er HELT greit å være usikker.

Ikke la søsterens "perfekte" historie bli målebåndet for din lykke. Du må ikke være like henne for å være bra nok – og sannheten er at du antagelig bærer på styrker og perspektiver hun aldri hadde.

Husk at du er midt i en fase hvor alt svinger. Vennskap endres. Folk forandrer seg. Du forandrer deg. Det betyr ikke at du ikke hører til. Det betyr bare at du er i prosessen med å finne ut hvem du faktisk er og hvem som virkelig er verdt å ha rundt deg. Og tro meg: Den du er, er mer enn bra nok.

Håper svaret mitt er til hjelp!

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier