Har ingen venner og alltid vært stille på skolen.

Hei,

Så fint at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Du har slitt lenge, angst er forferdelig begrensende i livet, og jeg forstår at det er vanskelig å vite hvor du skal starte.

Du ønsker noe annet for deg selv enn å følge unngåelsen, det er veldig bra.

Den gode nyheten, er at det du har fått lite trening i (som f.eks. kommunikasjon og sosiale ferdigheter), er det aldri for sent å begynne med. Den litt mindre gode nyheten, er at det krever at du faktisk trener.

For å trene på de tingene, må du også tåle å drite deg ut, gjøre feil og fremstå klønete. Du vil få det lettere om du kan godta dette. Gi deg selv en tabbekvote på 5 per dag. Så når du synes du har gjort noe som var "feil", så bare putter du det i den kvota. Det er greit. Så var det neste steg, og det er å gå utenfor komfortsonen din. Ta sosiale sjanser, ta initiativ, oppsøk møteplasser, våg å gjøre deg sårbar. Det er utenfor komfortsonen at magien skjer. Der kan du også bli avvist, men det er verdt risikoen.

Du nevner brødrene din og at du egentlig gjerne vil snakke med dem. Det er fint. Kanskje du kan skrive ned først, det du ønsker å formidle?

Er det slik at mobilen er til hinder for at du tar tak i ting, så kan du kanskje lage deg noen regler, at den legges bort, all skjerm, i 1-2 timer per dag... hva som passer for deg.

Kanskje du kan få litt hjelp av "Selvhjelperen": Selvhjelperen: Kurs og øvelser

https://selvhjelperen.no/courses og enda bedre, snakke med noen som kan hjelpe deg med kommunikasjon, sette ord på tanker og følelser.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no