Har et vanskelig forhold til mamma, ikke til pappa. Hva gjør jeg?

Jente, 17

Hva skal jeg gjøre med forholdet til meg og min mor? Hun blir sur over småe irrelevante ting hele tiden som fører til krangler. Jeg vet hun har hatt en vanskelig og veldig annerledes oppvekst selv, men jeg mener det burde ikke unnskylde oppførselen hennes. Jeg vet selv at jeg ikke er en perfekt datter, men hun er en eldre voksen dame og burde ikke være så barnslig som hun er. Det jeg mener med det er at hun ignorerer meg over småting, eller hvis jeg fks ikke vill hjelpe til å lage mat så truer hun med at hun aldri skal lage mat til meg igjen. (Hun gjør selvfølgelig ikke det, men hun sier det bare for å skremme meg) Hun dømmer alt jeg gjør, inkludert alle rundt meg som venner og kjæreste. Hun har sammenlignet meg med alle andre, alltid slengt sånne små kommentarer som fks at jeg begynner å legge på meg / bli feit. Bare mye om utseende generelt. Vi har også mange gode stunder.. Men jeg blir sur over nesten alt hun gjør nå over årene, men jeg blir ikke det rundt pappa eller fks vennene mi

Svar

Hei! Dette høres frustrerende ut. Det er som du sier, ikke hun som er den voksne, og som skal tåle deg og ikke oppføre seg slik hun gjør. Det å bli ignorert, truet, kritisert og sammenlignet med andre på en negativ måte er ikke grei oppførsel av moren din. Du vet at hun har hatt en vanskelig oppvekst, men det skal allikevel ikke unnskylde henne. Foreldre har en plikt til å være gode, trygge voksne. Dette forholdet har du til pappa, men ikke mamma.

Har det alltid vært slik?

Har det blitt slik etter at du ble ungdom?

Mange foreldre får ikke til å endre rollen sin når barn blir ungdommer. De tolker avvisning, kritikk osv som et personlig angrep, i motsetning til de foreldrene som forstår at dette er en del av det å være ungdomsforeldre. Jeg vet ikke om det er slik i deres relasjon, men det kan være. De foreldrene som har mye "bagasje", slik du sier om mammas oppvekst, kan streve som foreldre i denne tiden.

Hva kan du gjøre?

Kan du snakke med pappa og høre hva han sier om mammas oppførsel?
Kan han ta en prat med mamma?
Du bør også få til en prat med mamma, Les denne fine artikkelen før du snakker med henne. Bruk prinsippene i artikkelen. Ta praten når stemningen er god mellom dere, og si hvordan DU føler det, ikke kritiser mamma for mye, da vil hun bare gå i forsvar., og da er dere like langt.

Det kan lyde slik: " Mamma jeg vil gjerne snake med deg om forholdet vårt. Jeg vet at du har hatt en vanskelig oppvekst og det er jeg lei meg for. Jeg blir allikevel lei meg når du kritiserer meg og truer meg. Jeg kunne ønske at forholdet vårt ble bedre, da hadde jeg hatt det bedre"

Dette er bare et forslag, du sier det på din måte.

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet mellom deg og mamma, får meg til å tenke at du er glad i henne og at du ønsker et bedre forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med henne.

Et familievernkontor er også et sted der dere kan få hjelp. Det er et gratis tilbud som skal finnes i alle byer. Jeg legger ved en artikkel om dette under svaret mitt. Dette er et tilbud som mamma kan a glede for å snakke om det som har vært vanskelig i livet sitt, og på den måte bearbeide det vonde.
Har du en venn eller bekjent som har det litt som deg? Del erfaringer, støtt hverandre og gi hverandre gode råd.

Under svaret mitt har jeg lagt ved et par artikler til deg jeg vil anbefale deg å lese.

Kontakt oss igjen hvis du ikke får det bedre.

Lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 10.10.2025