Storebroren min bryr seg ikke om meg lenger, det gjør så vondt. Jente 15

Hei!

Jeg kan forstå at det som skjer mellom deg og broren din gjør vondt! Dere har hatt et godt forhold før, kan jeg lese, og nå er det i endring. De fleste søskenforhold varierer jo litt med tiden, noen perioder er gode og andre er mer vanskelige. Når man er midt i ungdomstiden, slik broren din nå er, kan man bli ganske selvsentrert og man kan miste interessen for familien sin. Man kan til og med mislike familien sin, som en naturlig del av det å skulle løsrive seg og flytte vekk fra dem. Hvis man ikke distanserte seg fra familien sin når man ble ungdom ville man kanskje aldri flytta ut? Jeg tipper broren din er midt i en slik fase nå.

I tillegg kan vi plusse på effekten av det mannlige hormonet "testosteron", som gutter får masse av under puberteten. Det kan gjøre at man blir både irritert, brå og lite sensitiv for andres følelser, og endringene kan skje nesten over natta. Jeg vet jo ikke om dette er tilfelle for broren din men det kan være en medvirkende årsak til at han er så lite omsorgsfull for deg nå.

De fleste ungdommer vil i perioder bare være med venner eller bare være vekke fra familien. De syns alt familien sier og gjør er irriterende, og de viser det uten å tenke at det kan såre. Det er ganske normalt (kanskje kjenner du på det selv, og?) og jeg håper og tror at storebroren din vil komme litt mer tilbake til deg som en likeverdig "alliert" etter hvert som dere begge blir eldre.

Samtidig høres det jo ikke noe greit ut at han får deg til å føle deg som den ekle, eller kommer med stygge kommentarer til deg som "hold kjeft din stygge drittunge". Det mener jeg han må stoppe med. Han har lov til å trekke seg mer unna familien så klart, men han må likevel kunne behandle dere med respekt. Jeg syns du skal be foreldrene deres snakke med han om akkurat dette, det er aller mest de som har ansvar for å oppdra/veilede storebroren din på hvor grensene går. Vet de hva som skjer og hvordan han snakker til deg? Hvis de ikke vet det må du fortelle det.

I tillegg kan du tenke etter om du skulle invitert med broren din på noe dere kan gjøre sammen. Gjerne utenfor hjemmets fire vegger. Dere kan dra et sted sammen (f.eks kino, kafe, bytur) eller gjøre en fysisk aktivitet. Da kan det hende at dere får en ny og fin erfaring av å være bare dere to. Det er lettere med samvær når man kan fokusere på en ytre aktivitet. Relasjonen blir gjerne sterkere av å gjøre noe sammen. Man skaper minner man senere kan snakke om, og det er litt vanskeligere å krangle etter å ha hatt en hyggelig stund. 

Mange søsken får som sagt også et nærere forhold når de blir ennå eldre. De får lettere for å prate sammen uten at det blir kleint og de er mer "på plass" i seg selv. Kanskje det skjer med dere og, når broren din blir mer moden og kommer litt ut av puberteten? 

Husk også at du kan snakke med andre om det du føler på. Kanskje har du venner som har større søsken og som kjenner seg igjen i det du opplever nå? Snakk med dem og del erfaringer. Da kan du få både støtte og gode råd! 

Jeg har funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om det å ha det vanskelig med søsken og det å snakke om vanskelige ting. Hvis du leser dem får du flere tips. Lykke til<3 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no