Foreldrene mine hører ikke når jeg sier at jeg har det vanskelig

Hei!

Det er leit å lese at du ikke blir møtt av foreldrene dine når du har det vanskelig. Jeg forstår at de har mye å tenke på i forhold til broren din, men de må også ta vare på deg.

Det høres ut som at foreldrene dine ikke klarer å se at det du strever med er like viktig som det broren din strever med. Kanskje sier de slike ting til deg fordi de ikke klarer å forstå hva du strever med?

Du trenger støtte av mamma og pappa. Da er det viktig at de forstår hvordan du har det. Jeg vil oppfordre deg til å spørre dem om du kan få snakke med dem på et tidspunkt der de har tid og overskudd. Skriv ned i forkant hvordan du har det og hva du strever med. Få også frem hvordan du opplever det når de prøver å normalisere det du strever med.

Du har opplevd noe skremmende og vondt, broren din har voldtatt deg. Det er en opplevelse jeg håper at du har fått bearbeidet. Det er viktig at foreldrene dine vet at det å kommentere på kroppen din kan gjøre at du får tilbake minner om det som skjedde.

For å få støtte og mot til å snakke med foreldrene dine kan det være godt å snakke med en annen voksen først. Et godt tips er å snakke med helsesykepleier. Du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Hvis du ønsker det kan helsesykepleier ringe foreldrene dine og forklare hvordan du har det. Dere kan også invitere foreldrene dine til en samtale med deg og helsesykepleier.

Ikke gå alene med dette lenger, snakk med helsesykepleier slik at du kan få det bedre!

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier