Jeg bekymrer meg hele tiden

Jente, 17

Jeg går rund og bekymrer meg for mamma hele tiden.Ikke det at det er noe galt med henne, men jeg er bare engstelig hele tiden for at noe skal skje med henne. Jeg er veldig glad i henne og hun er der altid for meg, så hvis jeg hadde mistet henne hadde jeg mistet alt, jeg vet ikke hvordan jeg skal leve uten mamma… men det er veldig slitsomt og gå rund og bekymre seg hele tiden. Jeg prøver å minne meg selv på at det sikkert går bra med henne men jeg klarer liksom aldri å legge det helt vekk. Er det noe keg kan gjøre for å stoppe dette?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du strever med mange bekymringer. Du er ikke alene om å streve med bekymringstanker.

Det er, som du sier, veldig slitsomt å gå og bekymre seg hele tiden! Det kan føles altoppslukende, og tar mye unødvendig tid og energi.

Du sier du prøver å minne deg selv på at sikkert går bra, men at du ikke klarer å legge det helt vekk. Jeg vil komme med noen råd om hvordan du kan forholde deg til disse tankene.

Tankene våre bestemmer mye av hvordan vi føler oss. Har vi mange negative tanker kan vi bli engstelige. Det første å huske på er at tanker ikke er farlige og representerer ikke en sannhet. Du har ikke kontroll over at tankene kommer, men du har kontroll over om du ønsker å gå inn i disse tankene eller ikke.

Du kan tenke på en telefon som ringer. Du kan ikke bestemme at den ikke skal ringe, men du kan selvbestemme om du skal svare. Ringingen vil oppleves forstyrrende og ubehagelig i begynnelsen, men mindre forstyrrende og ubehagelig etterhvert. Til slutt vil den stoppe å ringe. Med dette mener jeg at når tankene om at du kan være syk kommer så forsøk å aksepter at de kommer, men gjør et aktiv valg på å ikke gå inn i de. La de komme, men bare suse forbi igjen.

En annen måte å forholde seg til bekymringstanker er å sette av "bekymringstid" (15-20 minutter) på ettermiddagen, slik at resten av dagen er bekymringsfri. Når disse tankene dukker opp, kan du "utsette" disse ved å f.eks. avlede deg selv med å gjøre noe som pleier å få deg i godt humør.

Noen synes det hjelper å skrive ned disse tankene for å få de litt på avstand. Andre opplever det hjelpsomt å snakke med noen om de for å få litt andre perspektiver på det. Det er mange ulike måter å jobbe med dette på, og det finnes god hjelp og veiledning å få!

Så snakk gjerne med noen om hvordan du har det. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller oppsøke helsestasjonen for ungdom der du bor.

Jeg håper du fikk noen nyttige råd her. Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 6.4.2024