Lurer på om venninnen kan sliter med autisme.

Jente, 18

Anonymt) Jeg har en venninne som er nesten lettere psykisk utviklingshemmed og kognetiv nedsatt i mye. Forståelsesproblemer og konsentrasjonsvasker. Hun må bli forklart ting veldig mange ganger helt til hun kanskje forstår. Hu er ellers klar i hode, oppegående og normal men bare med disse vanskene. Hu er også veldig usosial og klarer ikke å ha øyekontakt eller ta initiativ til noe, må helst få noen andre til å prate for seg. Når hun er glad så blir hu overlig glad og kan hyle og hoppe. Når hu er lei seg så er hun veeeeldig lei seg. Nlen ganger fikler hun med hendene og gynger frem og tilbake sittende uten at hun merker det. Hun er også veldig opptatt av ting barn er opptatt av og kan se på samme ting om ognom igjen (filmer, sanger osv) Er dette noe form for autisme? Foreldrene lurer veldig men er usikre. Jeg skriver her fordi jeg spør for dem på en måte da dem ikke vil kontakte lege.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg kan ikke svare deg på hva venninnen din kan slite med da dette mediet ikke er egnet for slike vurderinger. Men du forteller her om en jente som sliter med seg selv på ulike måte, både i forhold til forståelse, konsentrasjon, har vansker sosialt og vansker med sine følelser. Det kan være autisme hun sliter med, men det kan også være at det er andre ting.

Det du kan gjøre, siden foreldrene ikke vil ta henne med til fastlegen, er at du anbefaler henne å snakke med noen om det hun sliter med. Hun kan selv ta kontakt med fastlegen sin eller hun kan snakke med helsesykepleier på skolen sin. Du kan tilby deg å være med henne når/dersom hun skal snakke med noen. Det er jeg sikker på at hun vil sette stor pris på.

Når det er sagt er det ikke sikkert hun selv mener at hun har noen problemer eller ønsker hjelp for noe. Men du kan fortelle henne om din bekymring for henne, oppfordre henne til å snakke med noen av de jeg har anbefalt deg her, og gjerne tilby deg å være henne når hun snakker med noen.

Du kan gjerne også snakke mer med hennes foreldre om din bekymring for henne. Det er tross alt deres ansvar som voksne og som hennes foreldre å skaffe henne hjelp for det hun sliter med. Dersom du ikke vil snakke med de kan du snakke med dine foreldre, som igjen kan snakke med hennes foreldre.

Vær en god venn for venninnen din. Tilby henne en samtale og vis at du bryr deg.

Jeg legger ved noen artikler her som du kan kikke litt på. Jeg ønsker deg/dere masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 27.7.2023