Jeg og søsteren min har et dårlig forhold for tiden

Jente, 20

Jeg og søsteren min har et dårlig forhold for tiden. Vi studerer i lag og er nå på gruppe sammen og må samarbeide om kjøring til å fra jobb osv. Jeg tror vi hadde trengt en pause fra hverandre nå før vi ødelegger hele forholdet vårt. Det er så sinnsykt mye krangling og vi begge føler oss ikke forstått av den andre. Jeg personlig kan si at jeg ikke liker henne lenger alltid, og det tror jeg hun tenker om meg også. Ingen av oss har det vel egentlig veldig greit i byen vi bor i, noe jeg tror egentlig kan være litt grunnen til kranglingen. Jeg sliter veldig med å si unskyld, noe hun på en måte er flinkere til. Jeg skjønner hvorfor hun er sur på meg fordi jeg har vert dritt, men jeg skjønner også hvorfor jeg har vert sur på henne. Hun har ofte klikket på meg men denne gangen klikket jeg på henne. Jeg er ikke så flink til å være saklig under kranglingen. Har lyst til å bli flinkere til det og ikke klikke(miste kntroll). Jeg er ikke så flink til å snakke om ting. Skyver det ofte unna. Hjelp?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Vi mennesker er ulike. Vi håndterer ting på ulike måter, og vi reagerer forskjellig på situasjoner. Vi har også ulike måter å takle følelser på. Selv om dere er søstre og er fra samme familie kan dere reagere helt forskjellig i for eksempel krangler.

Dere kommer veldig tett på hverandre om dagen. Da er det ikke så rart at det blir noen konflikter. Men jeg er sikker på at dere er glade i hverandre uansett!

Jeg tror det ville være lurt for dere å snakke litt sammen om hvordan dere har det nå. Men dere må snakke om det når dere ikke krangler. Dere må ta opp kranglingen når dere ikke krangler.

Hvis du synes det er litt vanskelig å sette ord på ting kan det være smart å skrive ned det du vil si på forhånd. Da er det lettere for deg å holde fokus når dere snakker sammen, og du får sagt det du vil si.

Det kan være fint å be om unnskyldning når du vet at du har vært urimelig. Det kan være en fin start på en samtale. Du kan til og med si: "jeg vet jeg er dårlig på å si unnskyld, men jeg vet jeg reagerte dumt i den situasjonen".

For å få litt hjelp til å gå inn i dette kan det være fint å snakke med en fagperson om det. Du kan for eksempel ta kontakt med helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier som jobber der har mye erfaring med å snakke med ungdom om ulike ting.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.12.2021