Kjæresten sliter med angst. Lurer på hvordan han kan hjelpe henne.

Hei

Det er tungt å se/oppleve at noen man er glad i sliter psykisk og har angst slik kjæresten din har. Du er en veldig god kjæreste når du vil hjelpe henne. Men du kan ikke være den som hjelper henne med det hun sliter med av angst. Jeg tror det best at hun får hjelp av noen som kan hjelpe henne til å få mindre angst. Hun bør derfor snakke med noen voksne om det hun sliter med.

Det du kan gjøre som kjæreste er å anbefale henne å oppsøke hjelp. Du kan f.eks. tilby deg å være med henne når hun skal oppsøke hjelp. Det tror jeg hun vil sette veldig stor pris på. Du kan anbefale henne å snakke med fastlegen sin eller med helsesykepleier, enten på skolen der hun/dere går eller ved nærmeste helsestasjon.

Jeg skal fortelle deg litt om angst og komme med noen råd. Råd som du kan vise til kjæresten din og som dere sammen kan jobbe med. Men det jeg håper at hun kan gjøre er å snakke med noen om det hun sliter med av angst.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst man har, så er det slik at hvis man begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer man angstproblemet slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Angst er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt heeeeelt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg/dere. Jeg legger ved noen artikler her som jeg tenker kan være til god hjelp for henne/dere. Kikk på de sammen. Ønsker deg/dere masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no