Jeg savner at foreldrene mine er sammen. Hva kan jeg gjøre?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er litt lei deg. Det er helt forståelig at du savner at dine foreldre bor sammen. Det å savne det som har vært er en vanlig følelse, men savnet kan også oppleves som trist.

Nå skriver du ikke hvor lenge det er siden dine foreldre flyttet fra hverandre. Det å oppleve en skilsmisse er ikke lett for barn og ungdom. Mange føler på at foreldrene ikke snakker sammen, og du blir kanskje heller ikke informert om alt som var grunnen til at de valgte å flytte fra hverandre.

Dette kan føre til at du kjenner på at det var tross alt bedre når de bodde sammen. Har du delt samvær så har du også fått en ny hverdag der du sikkert savner den andre forelderen når du ikke er der, det vil si at da går du hele tiden i ett savn.

Det at du spiller i korps og at du har et så godt forhold til dirigenten der er veldig bra. Da har du en fin aktivitet som tar litt av din tid og du har noen du kan snakke med om akkurat det du kjenner på som vanskelig. Selv om hun ikke kan endre familiesituasjonen din, så kan hun være der for deg og høre på det du kjenner på som vanskelig. Da kjenner du deg både sett og forstått og det er jo veldig bra. Det kan hjelpe deg masse framover, selv om du ikke får ønsket ditt i oppfyllelse.

Håper også at den fine kontakten du har med dirigenten kan føre til at du tør og åpne deg litt opp til dine foreldre også. Det kan jo være at de vil vise deg en forståelse hvis du åpner opp for det du savner ved at dere alle var sammen.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.