Hva gjør vi når en venn avviser hjelp og sliter?

Jente, 18

Hei, Jeg har en venn som jeg møtte i vg1 nå går vi i vg3. I januar ifjord mistet hun broren sin til selvmord, hvor han hoppet fra en høyde. Hun nekter fortsatt for at han tok selvmord og at han egt ikke ønsket det. Hun slet en del etterpå men virket som det forbedret seg etter noen måneder/et halvt år ish. Men når det hadde gått et år ble alt mye verre. Hun har blitt påvist med depresjon og går på antidepressiva. Hun har dyttet meg og andre venner bort samtidig som det virker som hun er sur for at vi ikke er der for henne. For oss virker det som at hun sliter med å se andre perspektiver enn sitt eget. Hun er også ganske glad i å drikke og å bli full noe som bekymrer oss da det kan likne litt på at hun er på en dårlig vei med alkohol. Vi vet ikke hva vi skal gjøre da hun nekter å snakke med oss og nekter å snakke med profesjonelle. Vi er usikker på om hun faktisk snakker med dps nå siden hun ikke vil snakke med oss. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe henne tror du?

Svar

Hei du!

Dette høres ut som en veldig krevende situasjon. Det er vanskelig å være til støtte og hjelp for noen som trekker seg unna. Hun er heldig som har dere som bryr seg. Det i seg selv betyr nok mer enn du tror.

Det å miste sin bror til selvmord er utrolig vanskelig å akseptere. Sorg kan se veldig annerledes ut fra person til person, og det endrer ofte form over tid. Veien til bedring er ikke lineær, og det er ikke så uvanlig at det kommer tider det blir tyngre igjen.

Selv om dere opplever å bli skyvet bort, høres det ut som at hun også føler at hun trenger dere. Det er ikke alltid like lett å vite hva man er i behov av, og det kan være både forvirrende og frustrerende for de som prøver å hjelpe.

Det viktigste dere kan gjøre er å fortsatt vise at dere er der for henne, uten å presse. For eksempel ved å sende en melding og si at "jeg er her, selv om du ikke vil prate". Selv om du kanskje ikke får så mye respons, betyr det mye. Dere kan også si ifra om det dere er bekymret for, som f.eks. “Føler du at du får noe hjelp som funker for deg nå?” eller “Har du noen rundt deg som du føler det er litt ok å snakke med?”

På denne måten kan dere ta opp bekymringer og være ærlige med henne. Det er vanskelig å tvinge eller presse noen til å åpne seg eller ta imot hjelp. Men hvis dere blir veldig bekymret for at hun skal skade seg, er det uansett riktig å involvere noen andre.

Dette er vanskelig å stå i som en venn som ønsker å hjelpe. Jeg vil råde deg eller dere til å snakke sammen med helsesykepleier på skolen for å få litt råd og støtte. Det er lov å kjenne på frustrasjon og maktesløshet. Du gjør allerede mye ved å bry deg.

Håper dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 13.4.2026