Søsteren min strever. Det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.

Jente, 16

Hei! Storesøsteren min har slitt og sliter enda mye med helse i flere år. Jeg har kun fått vite at hun hadde spiseforstyrrelse men det har komt fram at hun har slitt med både angst og depresjon også. Jeg fant nylig ut at hun i en periode var veldig langt nede, og ville forlate livet. Situasjonen nå er ganske dårlig, men hun vil ikke ha hjelp. Verken fra familie eller profesjonelle. Hun er over 18, men hun bor hjemme som tærer en del på familien. Alle i familien vil og vet at hun trenger hjelp, men hun nekter. Jeg vil bare få henne til å skjønne at det er det eneste som kan hjelpe, og få henne til å skjønne hva dette gjør med både familien og seg selv. Jeg blir også litt bekymret av det jeg har fått høre hun har slitt med, men det er på en måte ingen vits i å si det, siden alle vet det, men ingen kan hjelpe. Vet bare ikke hvordan vi skal nå fram til henne når hun nekter å høre og dele.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er leit å lese om søsteren din. Når en ungdom strever slik søsteren din gjør så blir hele familien rammet. Jeg forstår at dette er vanskelig for deg og familien din.

Når en voksen ikke vil ha hjelp så er det vanskelig. Dere som familie kan si at dere er veldig bekymret til søsteren din og at hun må ta imot hjelp. Selv om hun ikke vil ha hjelp så må foreldrene dine ikke gi opp. Noen ganger kan foreldre få hjelp fra helsevesenet slik at de får støtte til hva de skal gjøre. Foreldrene dine kan snakke med fastlege eller BUP/DPS.

Å være søsken til en som strever med psykisk helse er veldig krevende. Du blir kanskje både bekymret for søsteren din og for at foreldrene dine ikke klarer å hjelpe. Du kan be helsesykepleier eller fastlegen din om hjelp slik at du får noen å snakke med. Det er viktig at også du får hjelp.

Du kan være direkte til søsteren din og si at du er veldig bekymret. Du kan si at hun må ta imot hjelp. Selv om hun ikke tenker at det vil hjelpe så kan du si at hun kan gjøre det for din skyld. Du kan si at du bryr deg veldig om henne og at det er så vondt å se på at hun strever slik hun gjør.

Håper dette snart snur slik at søsteren din får den hjelpen hun trenger.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 2.12.2022