Har en søster som sliter men hun vil ikke ha hjelp. Hva gjør jeg?

Hei du.

Dette høres slitsomt ut for dere alle sammen. Også søsteren din! Når en i familien har det vanskelig så påvirkes alle. Det gjelder i alle familier. Jeg skjønner at dere er fortvilte. Særlig når dere ser at søsteren din sliter og så vil hun ikke selv ha hjelp.

Du skriver at du tror hun lider av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det er en veldig alvorlig diagnose som krever en lang utredning før den stilles. Jeg vil anbefale dere å ikke betegne henne som om hun har denne diagnosen, for det kan bli veldig stigmatiserende og bare gjøre at hun får det mer vanskelig med seg selv.

Alle mennesker har egenskaper som kan minne om det å ha en diagnose. Om man er selvopptatt, frekk og midt i puberteten - eller har personlighetsforstyrrelser, det kan være vanskelig å skille. Hvis dere som familie lurer på om søsteren din har en diagnose som trenger behandling og hjelp så er det viktig å finne ut. De fleste har ikke en diagnose, men kan allikevel kjenne seg igjen i beskrivelsen av ulike diagnoser.

Det er foreldrene dine som har ansvar for å hjelpe søsteren din, ettersom de har omsorgsansvaret for henne helt til hun blir 18 år. Selv om hun ikke selv vil ha hjelp så kan foreldrene dine søke hjelp på vegne av familien, enten hos lege eller hos f.eks barnevernet/familievernet. Jeg tenker at du kan la dem få vurdere hvordan de vil løse de ulike situasjonene. Det å være forelder er krevende. Foreldre skal kunne tåle alt fra babyer som gråter til ungdommer som er frekke/sinte, det er på en måte en del av oppgaven. De fleste foreldre synes allikevel at det er veldig fint å ha barn, og de tåler også vanskelige perioder.

Du kan jo noen ganger ta deg pauser fra familien din. Da kan du ta deg en tur ut, være med venner eller gjøre noe hjemme som du liker. Du har ikke ansvar for hvordan det er hjemme, og du kan fint gjøre andre ting også.

Hvis du ønsker å snakke med noen om hvordan det er å ha en søster med problemer så finnes det ulike tilbud til deg. Et tilbud er pio ung, de tar imot henvendelser på telefon og chat. Et annet tilbud er helsestasjon for ungdom. Jeg anbefaler deg å kontakte noen nøytrale fagpersoner for din egen del, for ved å få luftet dine egne tanker og følelser rundt hjemmesituasjonen din blir det kanskje lettere for deg å være hjemme etterpå også?

Det er fint å lese at du innerst inne kjenner at du er glad i søsteren din. For å få et bedre forhold til henne, eller få henne litt mer i tale så anbefaler jeg deg å foreslå for henne at dere to gjør noe sammen alene. Det kan hende at dere får et nærere forhold når dere bare er dere to uten foreldrene deres. Relasjonen blir gjerne sterkere av å gjøre noe sammen som skaper felles opplevelser, og da er det lettere å ha noe å snakke om etterpå. Har man gode felles opplevelser så føler man seg likt og det kan påvirke humøret hennes og måten hun prater til deg på. Det kan hjelpe.

Jeg har funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om søskenrelasjoner, og hva man kan gjøre når man er bekymra for et søsken. Hvis du leser dem får du flere tips. Lykke til<3