Er jeg narsisst? Sliter med å føle empati

Hei!

Så fint at du sender inn spørsmålet ditt her til oss i ung.no!

Jeg tenker at det er lite sannsynlig at du er narsissist, eller har en narsisstisk personlighetsforstyrrelse som en kaller det. Dette er en forstyrrelse som rundt 0,6 prosent av alle i Norge har, og den er vanligere hos menn. For å få denne diagnosen må en utredes i psykisk helsevern, som i BUP (for barn og unge) eller DPS når en er voksen. En sette vanligvis ikke sånne diagnoser før personer har fylt 18 år. Det er fordi personligheten er under utvikling når en er ungdom, og kan endre seg en god del innen en er voksen. Typiske tegn til narsisstisk personlighetsforstyrrelse er: har en overdreven oppfatning av egen betydning (grandiositet)

• er opptatt av fantasier om ubegrenset suksess og makt
• oppfatter seg selv som «spesiell» og enestående, og derfor helst bør omgås andre spesielle mennesker med høy sosial status
• krever overdreven beundring
• mener å ha spesielle rettigheter
• utnytter andre for egne behov
• mangler empati
• er opptatt av misunnelse
• er arrogant

Les mer om dette på Norsk Leksikon sin nettside: https://sml.snl.no/narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

eller Norsk Helseinformatikk: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/personlighetsforstyrrelser/narsissistisk-personlighetsforstyrrelse/

Det kan derimot være andre grunner til at en har problemer med å kjenne empati, dårlig samvittighet om en har såret noen og bry seg om konsekvensene etter å ha gjort "frekke og drøye ting. Er dette noe som du har merket over lang tid, eller er det noe som har skjedd i det siste? Det er også fint at du kjenner på empati for dyr! Noen ganger kan det kjennes enklere å forholde seg til dyr enn mennesker. De er mindre kompliserte og krever mindre. Særlig hvis man har opplevd at mennesker kan være vanskelig å forholde seg til, skape stress eller såre en.

En årsak kan være atferdsvansker/atferdsforstyrrelse. Det vil si at en over tid og gjentatte ganger bryter regler og gjør ting som er "sosialt uakseptabelt", og/eller gjør ting som er ulovlig, og utagerer gjennom å si stygge ting/rope osv, eller være voldelig (slå, sparke, dytte andre feks). Det er vanligere om en har andre rundt seg ved lignende oppførsel, f.eks jevnaldrende på skolen/i nabolaget eller voksne rundt seg.

Andre årsaker kan være ADHD eller autismespekterforstyrrelser. Ved ADHD er det vanskelig bl.a å tenke seg om før en gjør noe (styre impulser) og styre følelsene sine. Ved autisme kan det være vanskelig å forstå andre og å henge med på sosiale "spilleregler".

En årsak kan være at en har opplevd mye vanskelig, kjent på mye utrygghet eller skremmende eller overveldende hendelser/traumer. Kanskje har en blitt møtt med lite omsorg og empati av de voksne rundt seg, som gjør det vanskelig å vise empati for andre. Er det sånn for deg?

Hvis en er nedstemt eller deprimert, er det også vanlig at en kan kjenne at en bryr seg mindre, er mer likegyldig til ting og andre.

Som du skjønner kan det være mange årsaker til at en kan streve med empati og å bry seg om konsekvensene av oppførselen sin. Det er heller langt fra sikkert at det skyldes en diagnose, særlig om det er sånn at dette har vart en kort periode eller ikke skaper problemer for deg hjemme, på skolen eller med venner. Jeg vil råde deg til å snakke om dette med en voksen, for å få hjelp til å finne ut av hvorfor det er slik for deg og hvordan du kan få hjelp med dette. Det kan være:

-Foreldre dine eller andre voksne i familien

-Helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom

-Fastlegen din. Få gjerne hjelp til å bestille time, og følge av foreldrene til timen hos fastlegen. Legen din kan hjelpe deg med å finne mer ut av dette, og hvor du eventuelt kan få hjelp for dette. Enten ved å finne et tilbud i kommunen f.eks psykologsamtaler. Eller henvise deg til BUP - psykisk helsevern for barn og unge. BUP gir utredning og behandling av psykiske lidelser, som ADHD, autisme, angst, traumelidelse, depresjon, atferdsfortyrrelse (og flere andre type vansker). Disse tilbudene er gratis.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen