Tror søsteren min har en personlighetsforstyrrelse. Orker ikke mer

Hei!

Det du forteller om er ikke OK! Når en i familien oppfører seg så utfordrende som det du beskriver at din søster gjør, så påvirkes alle. Jeg skjønner at du er fortvilet og ikke vet om du kan holde det ut lenger. Særlig når det ikke er noen utsikter til bedring, og søsteren din viser null selvinnsikt. Hvis hun fortsetter å oppføre seg så dårlig som hun gjør nå, så vil hun få problemer senere i voksenlivet sitt.

Du skriver at du tror søsteren din lider av en personlighetsforstyrrelse, som for eksempel narsissisme, og at hun oppfører seg manisk. Det er en alvorlige diagnoser som krever en lang utredning før de stilles. Jeg vil anbefale deg å ikke betegne henne som om hun har noen av disse diagnosene. Det kan bare gjøre at hun føler seg mer misforstått og dermed blir mer sint og krenkende mot deg.

Alle mennesker har egenskaper som kan minne om det å ha en diagnose. De fleste har ikke en diagnose, men kan allikevel kjenne seg igjen i beskrivelsen av ulike diagnoser. Om man er selvopptatt, utagerende, frekk og midt i puberteten - eller har personlighetsforstyrrelser, det kan være vanskelig å skille.

Hvis dere som familie lurer på om søsteren din har en diagnose som trenger behandling og hjelp så er det viktig å finne ut.

Det er foreldrene dine som har ansvar for å hjelpe søsteren din, ettersom de har hovedansvar for familien og dere som bor sammen. Selv om søsteren din er over 18 år så har de ansvar for henne, så lenge hun bor hjemme. De har også ansvar for å skjerme deg fra vold og fra andre typer krenkelser. Særlig det at søsteren din bruker vold mot deg er alvorlig og det bør stoppe med en gang!

Om søsteren din ikke selv vil ha hjelp så kan foreldrene dine søke hjelp på vegne av familien, enten hos lege eller hos f.eks barnevernet/familievernet. Selv om søsteren din er over 18 så er du fortsatt under 18 år og da kan barnevernet hjelpe dere.

Vet foreldrene dine at søsteren din bruker vold mot deg? Det høres jo ut som at de ser og er involvert i noen av de hendelsene som oppstår mellom dere. Men vet de alt? Det er viktig at du forteller til dem hva som skjer, særlig det mest alvorlige.

Fortell om konkrete hendelser der hun har brukt vold eller tråkket over dine grenser. Særlig den historien om at du ble vekket på natten pga hjernerystelse, er viktig å trekke frem. Det var ikke OK gjort av søsteren din.

Du spør om du kan kutte ut søsteren din. Svaret på det er i utgangspunktet ja - dere er jo så voksne nå at dere kan velge hvor mye dere vil ha med hverandre å gjøre. Dere vil jo alltid være søstre, og måtte ha noen kontaktpunkter. Men du kan velge å være mye mindre sammen med henne i tiden fremover.

Hvis ting ikke blir bedre så bør hun flytte ut. Og gjør hun ikke det, så bør kanskje du vurdere å flytte? Eller å i det minste dra mer vekk hjemmefra? Du kan jo noen ganger ta deg pauser fra familien din. Da kan du ta deg en tur ut, være med venner eller med andre voksne i nettverket ditt som du liker (f.eks besteforeldre, tanter/onkler). Du har ikke ansvar for hvordan det er hjemme, det er det foreldrene dine som har.

Hvis du ønsker å snakke med noen om hvordan det er å ha en søster med problemer så finnes det ulike tilbud til deg. Et bra tilbud er helsestasjon for ungdom. Jeg anbefaler deg å kontakte noen nøytrale fagpersoner for din egen del, for ved å få luftet dine egne tanker og følelser rundt hjemmesituasjonen din. Hvis foreldrene dine ikke tar deg på alvor når du forteller om vold og overtråkk av grenser, så bør en annen voksen i hjelpeapparatet bistå deg.

Jeg har funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om søskenrelasjoner, og hva man kan gjøre når man er bekymra for et søsken. Hvis du leser dem får du flere tips. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no