Lurer på om søsteren min er bipolar/har sinneproblemer, noe vi kan gjøre?

Jente, 16

Hei, søsteren min er 18 år. Jeg lurer på om hun kanskje er bipolar eller har noe form for sinneproblemer. Av og til er hun kjempe hyggelig men av og til er hun også helt ekstrem. Hun blir ordentlig frekk mot alle i familien, men det vanskelige er at hun skjønner ikke det negative i noe av det hun gjør. Både jeg, mamma og pappa skjønner jo at det hun sier er helt crazy, men søsteren min tror at de bare «støtter» meg fordi jeg er yngst. Hun ville aldri gått med på å dra til familie terapeut, noe som mamma har foreslått tidligere. Hun ville heller aldri gått med på å teste seg for noe diagnose. Men det kommer til det punktet hvor hun nå har overfalt meg og slår av og til, og dytter, og klorer. Siden hun er 18 kan vi ikke bestemme over henne, og hvis man tar det opp med henne blir hun bare kjempesur. Vet ikke hva jeg eller vi skal gjøre, men det er jo helt sykt når det kommer til at hun blir fysisk. Er det noe vi kan gjøre?

Svar

Hei!

Jeg forstår at du blir i tvil om søsteren din kan ha bipolar lidelse, dersom hun veksler mellom å være hyggelig og å få sinneutbrudd som ender med fysisk utagering. Dette må være både fortvilende og vondt, både for henne selv og for dere rundt.

Jeg kan ikke si om hun har denne lidelsen eller ikke. Men det jeg kan si, er at det er veldig vanlig å oppleve at følelser svinger. Alle mennesker vil nok kjenne seg igjen i å ha det sånn i perioder. For noen kan disse svingningene bli alvorlige og sterke, og de blir til et hinder i hverdagen. Litt slik syns jeg det høres ut for din søster. Det er langt over streken at man blir så overveldet av følelser at man slår, klorer og dytter andre.

Når det er snakk om bipolar lidelse så er det snakk om episoder der man er oppe og der man er nede. Men da har gjerne "nede"-episodene et preg av mer depressivt stemningsleie (altså en følelse av tristhet og nedstemthet) og ikke så ofte sinneutbrudd slik du beskriver at skjer med søsteren din. Men dette er bare en beskrivelse av det som er mest vanlig når det gjelder bipolar lidelse. Alle opplever det jo forskjellig og man må gjøre en grundig vurdering av hvert enkelt tilfelle for å kunne sette en diagnose.

For å få diagnosen bipolar lidelse skal det en omfattende utredning til. Da må man kontakte helsepersonell, det mest vanlige er å gå til fastlegen sin. Hvis ikke søsteren din vil gå til familieterapeut for å få hjelp og ikke vil testes, vil hun kanskje heller ikke gå til lege? Det er vanskelig for dere å gå videre med dette da, særlig når hun er over 18 år. Da bestemmer hun fullt og helt over sin egen helse.

Så hva gjør dere?

Det foreldrene dine kan gjøre er å informere fastlegen til søsteren din om sine bekymringer. Dersom de har samme lege som henne kan de bestille seg en time selv og si litt om hvordan de opplever hjemmesituasjonen. Om de ikke har samme lege som søsteren din, kan de evt informere legen hennes via et skriv eller over telefon. De kan ikke be om opplysninger tilbake (for søsteren din har personvern) men de kan gi fra seg informasjon og håpe at legen vil ta med dette i betraktning neste gang legen møter søsteren din.

Videre kan de oppfordre søsteren din til å søke hjelp. Enten om hun kan bestille legetime og diskutere en eventuell utredning, eller om hun kan oppfordres til å finne andre fagpersoner å prate med. Sinneutbruddene er jo en form for kommunikasjon om at man ikke har det bra inni seg og at "begeret har rent over". Da er det nyttig å sortere litt i hva det handler om sammen med en fagperson.

Foreldrene dine kan også stille noen krav bak denne oppfordringen. De kan si at om hun ikke endrer seg eller vil ta imot hjelp for sine sinneproblemer så kan hun ikke bo hjemme lenger. Dette kan de si ettersom hun er over 18 år. Foreldrene dine har jo også et ansvar for å beskytte også deg, og eventuelt andre søsken som bor hjemme. De kan ikke tillate at dere blir utsatt for vold.

Foreldrene dine kan selv søke hjelp for veiledning på et familievernkontor. Der er de gode på å hjelpe familier der det er sinneproblemer enten hos voksne eller barn. Foreldrene dine kan også lese mer her.

Det du videre kan gjøre hvis volden og sinnet likevel fortsetter er å tenke ut hvordan du best kan beskytte deg selv. Det er nesten umulig å be andre om å forandre seg, men du kan klare å forandre situasjonen hvis du vil. Neste gang søsteren din blir sint eller er på vei til å slå, dytte eller lignende, så synes jeg du bare skal gå ut av rommet dere er i, og kanskje helt ut av huset. Gå deg en tur eller gå til noen venner eller andre du har i nærmiljøet ditt som du liker og er trygg på. Så kan du i det minste beskytte deg selv og slippe å forholde deg der og da til at hun er sint, for det er jo ikke ditt ansvar.

Dette var mine tips. Jeg har også lagt ved noen artikler under svaret mitt som har flere innspill. Særlig den om å være bekymra for et søsken tror jeg kan passe deg. Les den! Håper du kan bruke noe av det. Og håper at søsteren din vil ta imot hjelp og dere andre får det bedre snart. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 2.3.2025