Har en søster som er vanskelig å være sammen med, hun vil ikke ha hjelp

Hei!

Dette høres slitsomt ut for dere alle sammen. Når en i familien har det vanskelig så påvirkes alle. Jeg kan tenke meg at dere er fortvilte. Særlig når dere ser at søsteren din har problemer, og så vil hun ikke selv ha hjelp.

Du skriver at du tror hun er viktigere enn alle andre og at hun drikker, men du skriver ikke noe om alderen hennes. Er hun myndig? Jeg tenker uansett at det aller mest er foreldrene dine som har ansvar for å hjelpe søsteren din. Hvis hun er under 18 år så har de fortsatt omsorgsansvaret for henne. Selv om hun ikke selv vil ha hjelp så kan foreldrene dine søke hjelp på vegne av familien, enten hos lege eller hos f.eks barnevernet/familievernet.

Jeg tenker at du kan la dem få vurdere hvordan de vil løse de ulike situasjonene. Det å være forelder er krevende. Foreldre skal kunne tåle alt fra babyer som gråter til ungdommer som er frekke/sinte, det er på en måte en del av oppgaven. De fleste foreldre synes allikevel at det er veldig fint å ha barn, og de tåler også vanskelige perioder.

Du kan jo noen ganger ta deg pauser fra familien din og dermed også fra søsteren din. Da kan du ta deg en tur ut, være med venner eller gjøre noe hjemme som du liker. Du har ikke ansvar for hvordan det er hjemme, og du kan fint gjøre andre ting også.

Hvis du ønsker å snakke med noen om hvordan det er å ha en søster med problemer så finnes det ulike tilbud til deg. Et tilbud er pio ung, de tar imot henvendelser på telefon og chat. Et annet tilbud er helsestasjon for ungdom. Jeg anbefaler deg å kontakte noen nøytrale fagpersoner for din egen del, for ved å få luftet dine egne tanker og følelser rundt hjemmesituasjonen din blir det kanskje lettere for deg å være hjemme etterpå også?

Hvis du ønsker å få mer kontakt med søsteren din for å høre hvorfor ting er vanskelig for henne, så anbefaler jeg deg å foreslå at dere to gjør noe sammen alene. Er det noe dere har likt å gjøre sammen tidligere eller noe du vet hun liker? Inviter henne med. Det kan hende at du får henne litt mer i tale når dere bare er dere to, uten foreldrene deres. Relasjonen blir gjerne sterkere av å gjøre noe sammen. Da er det lettere å ha noe å snakke om etterpå. Har man gode felles opplevelser så føler man seg likt og det kan påvirke humøret og måten man prater sammen på. Det kan hjelpe.

Jeg har funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om søskenrelasjoner, og hva man kan gjøre når man er bekymra for et søsken. Hvis du leser dem får du flere tips. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no