Jeg sliter med å komme meg på skolen og har mye fravær

Hei.

Det er nok fint å jobbe med dette nå, så det blir bedre for deg.

Hver gang vi repeterer noe, altså gjør det samme, er det som vi øver på det. Når du har unngått skole og ikke kommet deg av gårde, har du fått øvd deg på det. Det er blitt en vane.

Så nå gjelder det å øve på det motsatte, nemlig øve på å gå på skolen og ikke unngå det ubehagelige.

Det er ikke enkelt å gjøre, og det kan være veldig fint å få hjelp til det.

Om det er noe spesielt som gjør at du ikke har lyst til å gå på skolen, så er det selvsagt viktig å jobbe med det.

Hvis du har det dårlig der, blir behandla dårlig av andre, eller strever med å få til noe; så er det viktig å finne ut av og være ærlig på.

Men om det ikke er så lett for deg å skjønne, eller det ikke er noe spesielt som gjør at du ikke trives på skolen, så kan du likevel jobbe med det å komme deg til skolen.

Det er ikke alt vi må forstå for å kunne jobbe med det. Det er mulig å øve seg på å gå til skolen og være der, selv når du ikke skjønner hvorfor det er så vanskelig for deg.

Det kan være at det rett og slett bare er en vane du har jobba inn, som sagt.

Da er det kanskje sånn at du kommer på alle grunnene til at du ikke har så lyst til å dra på skolen, eller at du har det lettere hjemme.

Og når du først har vært en del borte kan det være vanskelig å komme tilbake. Da har du gått glipp av undervisning, du har kanskje falt ut av det som skjer både faglig og sosialt.

Spør om hjelp fra foreldrene dine, lærere og medelevene dine for å få dette til bedre.

Det er lurt å øve på alle stegene i prosessen med å komme seg til skolen, og legge merke til hvor det blir vanskelig.

Hjelper det å ha følge til skolen? Trenger du at noen møter deg der for at du ikke skal snu i døra? Er det noe som er viktig at skjer eller ikke skjer på skolen for at du skal ha mer lyst til å komme?

Sett deg ned med foreldrene dine eller noen andre voksne du stoler på, og legg en god plan for hvordan du kan øve deg på å gå på skolen.

Du er ikke den eneste som strever med skolevegring, og det finnes hjelp. Om du trenger kan du også snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Det kan hende dette går over av seg selv og blir bedre på vgs, men det kan uansett være fint for deg å jobbe med dette nå så du føler mer mestring over din egen hverdag.

Unngåelse kan være godt i øyeblikket, men på sikt kjennes det ikke noe bra ut, og du går glipp av mye.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no