Hvorfor har jeg så mye sinne i meg og blir ofte så irritert på andre?

Jente, 17

Hei, jeg kjenner at jeg har veldig mye sinne inni meg, og merker at jeg oftere og oftere tenker tanker om de rundt meg som er ganske stygge, men det er ting jeg faktisk legger merke til og tenker er litt sant. Spesielt er dette med venner jeg har kjent en stund, og veldig med mamma og pappa. Jeg kjenner meg ganske alene for jeg snakker ikke med dette med noen fordi jeg føler meg utrolig slem som tenker disse tingene også er jeg redd for at jeg underbevisst tenker at jeg er bedre enn alle rundt meg. Jeg vet jo at jeg ikke er det, men mange ting og måten vennene mine oppfører seg på, reagerer jeg på, og tenker er absurd og irriterende. Det samme med mamma og pappa. Plis hjelp meg med hva jeg kan gjøre for å få litt mindre sinne, for jeg syns det er veldig vanskelig. Jeg vil jo ikke tenke så mye stygt om folk, men av og til føles det som om de tankene er helt riktige.

Hei

Det høres slitsomt ut å gå rundt med så mye sinne og samtidig være redd for hva tankene dine sier om deg som person.

Først vil jeg si at det å tenke stygge eller kritiske tanker om andre ikke betyr at du er slem eller at du innerst inne tror du er bedre enn dem. Tanker og følelser kan dukke opp uten at vi velger dem, og de er ikke det samme som hvordan vi velger å behandle andre.

Du skriver samtidig at noe av det du reagerer på faktisk er ting vennene eller foreldrene dine gjør som du synes er feil, absurd eller irriterende. Det kan godt hende at du har gode grunner til å reagere på enkelte ting. Målet trenger derfor ikke være at du skal slutte å reagere eller overbevise deg selv om at tankene dine er feil. Kanskje handler det mer om å finne ut hvorfor reaksjonene blir så sterke og hvorfor de tar så mye plass.

Sinne kan noen ganger være den følelsen vi merker først, mens det under kan ligge for eksempel skuffelse, stress, såre følelser eller en opplevelse av ikke å bli forstått eller respektert. Neste gang du kjenner at irritasjonen bygger seg opp, kan du prøve å spørre deg selv: Hva var det som skjedde akkurat nå? Hva var det jeg reagerte på? Og hva trenger jeg egentlig i denne situasjonen?

Når vi først har begynt å irritere oss mye over noen, kan vi også bli ekstra oppmerksomme på alt de gjør som bekrefter irritasjonen vår. Da kan det være nyttig å prøve å skille mellom “jeg liker ikke det denne personen gjør akkurat nå” og “denne personen er håpløs”. Det første gir ofte litt mer rom for å finne ut hva man faktisk reagerer på.

Det kan også hjelpe å få ut noe av sinnet på en måte som ikke går utover deg selv eller andre, for eksempel gjennom fysisk aktivitet, å gå en tur, skrive ned tankene eller trekke deg litt unna når du kjenner at det koker. Du trenger ikke løse en konflikt akkurat mens du er på det sinteste. Og det er jo ikke sikkert at det er noe som må løses.

Du skriver at du føler deg ganske alene fordi du ikke forteller dette til noen. Jeg synes kanskje akkurat det er noe av det viktigste i det du skriver. Når tanker og følelser blir gående rundt alene inni oss, kan de fort ta enda større plass. Kanskje finnes det en person du stoler på som du kan begynne å dele litt av dette med? Det kan være en venn, en voksen du har tillit til eller helsesykepleier. Du trenger ikke starte med å fortelle alle de “stygge” tankene. Du kan ganske enkelt si:

Jeg kjenner at jeg går rundt med veldig mye sinne og irritasjon for tiden, og jeg synes det er vanskelig å håndtere.

Det at du reagerer på dine egne tanker og ikke ønsker å gå rundt og være sint på alle, forteller meg først og fremst at du bryr deg om hvordan du er mot andre. Du trenger ikke skamme deg over tankene dine, men når sinnet begynner å bli så slitsomt som du beskriver, fortjener du hjelp til å forstå det litt bedre.

Jeg håper du finner noen du kan dele dette med, sånn at du slipper å stå alene i alle disse følelsene.

Ta godt vare på deg selv.

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 29.8.2026