Hadde et vanskelig forhold og nå synes jeg det er vanskelig å støtte venner

Hei,

Det høres litt ut som du kan ha blitt utbrent av å være i det forholdet. Det er ikke så rart, det er en stor påkjenning å være sammen med noen som har det fryktelig vanskelig og som truer med selvmord.

Det høres for meg ut som ekskjæresten din la ganske mye av sine vansker over på deg, og samtidig at du er en person som gjerne tar på deg andres følelser. Det er en litt skummel kombinasjon. Det er nemlig sånn at vi ikke har ansvar for andres følelser og vi kan ikke redde andre.

Med det mener jeg ikke at vi ikke skal hjelpe hverandre. Det kan og skal vi absolutt. Men vi kan ikke løse andres problemer for dem, og vi kan ikke sørge for at andre aldri har det vanskelig eller blir triste.

På måten du skriver på så var du kanskje flink til å forsøke løse vennene dine sine følelser også før du ble sammen med ekskjæresten din. Men i motsetning til ekskjæresten din la ikke vennene dine så mye over på deg at du ble helt utslitt.

Ekskjæresten din, derimot, forsøkte å legge hele livet sitt i dine hender. Naturlig nok ble det for mye for deg, det er for mye for enhver. Vi har alle vårt eget liv å passe, og vi kan hjelpe hverandre, men ikke overta for hverandre.

Når du nå da er sliten av å ha fått og tatt det ansvaret for ekskjæresten din, og du igjen kommer i samtaler med vennene dine om deres følelser, så er det ikke så rart at du får lyst til å si nei takk til det. Da møter du kanskje en kombinasjon av ditt eget mønster med å overta ansvar for andres følelser og samtidig utbrentheten din etter kjæresten.

For å endre dette er det kanskje lurt for deg å legge merke til hvordan du tenker og føler det når vennene dine kommer til deg. Har du en opplevelse av at de forventer du skal endre hvordan de har det eller "ordne opp" i følelsene de har? Eller er det noe du pålegger deg selv? Tror du det er mulig å lytte til hvordan de har det og hva de beskriver, uten å påta deg noe ansvar for å endre det for dem?

Tror du det blir lettere å snakke med dem hvis du påtar deg en litt mer passiv rolle i samtalen, kan du være mer lyttende? Hvis du bare skal lytte, endrer det noe av dine følelser rundt det de forteller eller at de kommer til deg med det?

Så er det også lov å ta seg litt pauser. Kanskje er dette en periode der du ikke skal være den de snakker mest med om alt som er vanskelig. Hvor stor kapasitet vi har til å snakke med andre om problemene de har kan også naturlig endre seg. Kanskje har du mindre kapasitet nå og trenger hvile, så vil kapasiteten øke igjen etter hvert.

Jeg vet jo ikke hvor lenge siden det forholdet du hadde var, men om dere slo opp for noen måneder siden eller et års tid, så er ikke det så lang tid hvis det er snakk om en slags utbrenthet. Gi deg selv tid til å hente deg inn. Du må ha blitt sliten og redd av å ha en nær deg som truet med å ta livet sitt, det er lov at det er blitt litt vanskelig å snakke om problemer med venner da.

Jeg håper også du har noen du kan snakke med om hvordan du har det, som kan støtte og hjelpe deg. Hvis ikke er mitt siste råd til deg å snakke med dine venner, eller noen andre, om hvordan du har det, og kanskje også nettopp forklare dette med at du kjenner deg noe sliten av dette nå, men håper det vil endre seg etter hvert.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no