Sliter med nervøsitet i hverdagen.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det jeg leser her er at du sliter med en del nervøsitet og angst i hverdagen din. En nervøsitet/angst som kommer når du gruer deg til noe, f.eks. på skolen. Det er vanlig å være nervøs for ting av og til, men dersom du opplever at denne nervøsiteten påvirker deg slik at du får vanskelig med å være sosial og være på skolen så anbefaler jeg deg å snakke med noen om dette. Du kan nemlig få hjelp til å lære deg å tenke annerledes om ting som skal skje, slik at du på sikt ikke lengre blir like nervøs som det jeg leser her at du er i dag.

Det jeg derfor anbefaler deg å gjøre er at du snakker med f.eks. helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom om det du sliter med av nervøsitet og angst. Helsesykepleier kan lære deg å tenke annerledes om ting som skal skje, enten det er på skolen eller ellers i livet, slik at du får mindre nervøsitet og får det bedre med deg selv. Du kan også snakke med fastlegen din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

At du får angst før presentasjoner og innleveringer som skal skje i framtiden handler nok om en kombinasjon av "angst for angsten" og at du gruer deg til selve presentasjonen. Det jeg håper at du kan gjøre er å begynne med å støtte deg selv med at du har hatt mange presentasjoner tidligere, foran flere folk/hele klassen, og at disse har gått bra.

Jo reddere du er for å få angst og jo mer du forsøker å unngå det, jo høyere blir alarm- og adrenalinnivået i kroppen din. Løsningen ligger ofte i en slags «motsatt psykologi».

Å ikke være redd for å få nytt angstanfall, kan faktisk være en nyttig metode mot angst. Tenk at det «bare» angst og det er kun ubehagelig, ikke farlig. Men ikke forsøk å unngå angsten, for det øker sannsynligheten for at du får det.

Prøv å si til angsten «kom igjen angst, vis meg nå hva du er kar om. Jeg er ikke redd. Jeg tåler angst. Jeg bryr meg overhodet ikke. Jeg prøver ikke engang å unngå angst, for du er jo ikke farlig, angst. Jeg tåler deg, du er kun ubehagelig.»

Dette gjør at man kan få et psykologisk overtak på angsten og er ikke lenger frykter den. Da senkes alarmberedskapen i kroppen, og sjansen for angstanfall blir lavere. Skulle du likevel få noe som minner om angst, så tenker du «kom igjen, angst. Er dette alt du klarer? Det var da puslete greier, vis meg nå hva du klarer».

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no