Er redd for å gjøre mamma bekymret, og bør jeg si det til psykologen min?

Jente, 18

Hei, jeg har mye psykoser å psykiske lidelser oppover i familien min å jeg har også fått psykoser i perioder med mye stress for 5 år siden ble jeg veldig syk å fikk diagnosen paranoid chizofreni jeg var mye inn og ut av deg i noen år men etter mye behandling stabilisering og medisiner er jeg mye bedre å har til å med fått fjerna diagnosen. Men greia er at i det siste så har det vært litt mye som har skjedd for å være meg bare mye møter å skal starte på skolen for første gang siden jeg var 13 å selv om det ikke høres mye ut så er det ganske stressende for meg å jeg føler jeg starter å bli litt dårlig igjen å jeg går til psykolog å sånn men jeg tør ikke si noe fordi om mamma får vite det så kommer hun til å knekke sammen det har vært så mye for hun å jeg er ikke veldig dårlig igjen men bare at noen tegn er der. Kan hende jeg overdriver å er paranoid bare. Bare lurte på om dere har noen råd å om jeg burde si noe til psykologen å kan hun si noe når det er sånn?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei kjære deg,

Så fint å høre at du går til psykolog og tar vare på deg selv. Det er klart at det er stressende å starte på skolen igjen, og det er helt naturlig at det kan oppstå utfordringer og du vil kunne få nye symptomer. Å gå i behandling samtidig som du jobber med å komme i gang med "livet" er et godt utgangspunkt.

Det høres ut som det har vært mange belastninger i familien din, og jeg forstår at du ønsker å beskytte moren din. Men jeg tror ikke at det å holde tilbake hvordan du har det, er en god måte å beskytte henne på. Når hun ikke vet at du har det vanskelig, får hun ikke muligheten til å støtte og hjelpe deg. For de fleste foreldre er det å være til stede for sine barn det viktigste. Det vil også oppleves tryggere for moren din å få informasjon. De fleste foreldre synes det er godt å vite at barna er i behandling og får hjelp, selv om de ikke var klar over at noe var vanskelig. Jeg vil også tro moren din er bekymret for deg, når du nå har startet på skolen. Kanskje kan det også virke beroligende på henne å vite at du får hjelp?

Jeg kjenner ikke din situasjon og familie, så kanskje er det grunner som gjør det vanskeligere for deg? Jeg synes du skal snakke med psykologen din om hva og hvordan du kan snakke med moren din. Pårørende har også en lovpålagt rett til egen oppfølging, som moren din kan være i behov av.

Du er myndig, og psykologen din har ikke lov til å snakke med moren din uten ditt samtykke. Det eneste unntaket er dersom psykologen vurderer at det er en alvorlig og nærliggende fare for ditt eller noen andres liv og helse, men det er ikke tilfellet her, og det skal mye til. Så du kan være helt trygg på at psykologen ikke vil ta kontakt med din mor, selv om du tar opp teamet i behandling.

I de aller fleste tilfeller er kontakt med foreldre en stor fordel, både for barnet og foreldrene!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no

Besvart: 30.8.2024