Hvordan snakke med foreldrene mine om at jeg trenger hjelp?

Jente, 14

hei. jeg vet ikke om jeg har en spiseforstyrrelse, men vil ikke anta det siden det kan hende at det er vanlig. vet ikke. Men i fjor sommer etter jeg startet på ungdomsskolen startet jeg å bry meg mye mer om kropp og veiet meg opp til 5 ganger om dagen og gren nesten hver kveld pga kroppen min, selv om jeg ikke var særlig overvektig. Jeg sluttet å spise frokost og lunsj på skolen, bare middag sånn at ikke foreldrene mine skulle legge merke noe. dette ble verre med tiden, jeg startet å bli så uvell at jeg ikke kunne komme på skolen. En dag besvimte jeg i en time på skolen, jeg er så redd for at det skal sje igjen. Selv om jeg har blitt kalt tynn vil jeg bare bli tynnere. Jeg føler meg bare stygg og blir kvalm av tanken av fett på kroppen min. Har snakket med helsesykepleier og mamma, men har ikke vert til hjelp. Jeg har lyst å prøve å få time hos psykolog, men vet ikke hvordan jeg spør foreldrene mine. Jeg føler meg dårlig i hverdagen og tror jeg trenger hjelp.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Ut fra det du skriver, støtter jeg din bekymring for at du kan ha en spiseforstyrrelse. Jeg blir også fryktelig bekymret når du skriver at du er tynn, at du ønsker å bli tynnere og at du har besvimt på skolen.

Det er bra at du selv tar dette på alvor og tenker at du vil ha hjelp.

Anoreksi er en spiseforstyrrelse som utløses av vekttap. Altså et energiunderskudd som følge av at kroppen din får for lite mat i forhold til hva den faktisk trenger.

Det er fordi indre organer og hjernen din slankes, når kroppen din slankes. Samtidig forsvinner det fettvev som er kjempeviktig for normal hormonregulering i kroppen din. Når det blir forstyrrelser i hormoner, som er signalstoffer til hjernen din og flere områder i hjernen blir påvirket på grunn av slanking, kan det forårsake et spiseforstyrret tankemønster.

I tillegg kan du oppleve at du blir mer lei deg, orker mindre, blir fortere sint, at det blir vanskeligere å regulere følelser, du får mer negative tanker om deg selv og dårligere selvfølelse.

Du kan også ha normal vekt og få anoreksi, dersom du har slanket deg og gått mye ned i vekt på kort tid.

Om du strever med en spiseforstyrrelse er det viktig at du får profesjonell helsehjelp.

Snakk med moren din og be om at dere tar kontakt med fastlegen din som kan henvise til BUP. I BUP vil du få nødvendig hjelp for spiseforstyrrelsen din.

Vis moren din hva jeg har skrevet til deg her. Det er nemlig viktig at du kommer raskt i behandling. Da er det større sjanse for at du blir helt frisk, og raskere frisk.

Jeg legger link her til pasientforløp for spiseforstyrrelser, som både moren din og legen din kan lese. Det kan være til hjelp, slik at de forstår alvoret og hvorfor du trenger henvisning til BUP: https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/spiseforstyrrelser-hos-barn-og-unge

Her har du link til en film du kan se alene eller sammen med foreldrene dine: https://spisemot.no/spis/79

Her er en link til film/informasjon som er nyttig for foreldrene dine: https://spisemot.no/spis/78
https://spisemot.no/veienut/69

Ikke vent med å be om hjelp. Snakk med foreldrene dine og gjerne helsesykepleier også.

Fortell hva jeg har svart, eller vis dem hva jeg har skrevet til deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 16.4.2024