Kjæresten min vil ha en pause. Jeg vil ikke miste han, hva kan jeg gjøre?

Jente, 18

Skriver dette med håp om at noen med et utenforperspektiv kan fortelle meg litt, og gi tips. Jeg har vært sammen med kjæresten min i rundt 1 år nå. For ca 1 mnd siden gjennomgikk jeg en abort. Dette har vært tyngre for meg enn jeg kunne se for meg. Ila dette skjer det også ting på familie fronten, der moren min er blitt ganske syk. Alt dette gjorde og gjør fortsatt veldig vondt. Kjæresten min har vært støttende, god, og forståelig gjennom dette. Men for omtrent en uke siden ble han veldig fraværende. Etterhvert bestemte jeg meg for å snakke med han. Gjennom hele samtalen virket han veldig irritert og lettere sur. Han sa det at jeg hadde det sånn, var slitsomt for han og for mye, og at han nå er sliten psykisk. Han sa han trengte tid, og sa ting som at han ikke brydde seg om vi gjorde det slutt nå. Han sa han trengte tid for seg selv, og ville ikke se eller snakke med meg før pausen er over. Han sa også det kan hende det er ferdig for godt. Jeg vil ikke miste han. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg forstår at du blir redd for å miste han når han sier dette. Du har blitt forlatt på ubestemt tid av en du elsker, og du vet ikke om han kommer tilbake. Det er helt naturlig at det skaper usikkerhet og ubehag.

Kanskje er det lurt å høre på hva han sier, når han forteller hva han føler. Vi kan ikke kontrollere hva den andre føler men vi kan lytte når de sier ifra. Så har man jo heller aldri noen garanti for hva fremtiden vil bringe. Kanskje kommer han tilbake til deg og kanskje ikke. Kanskje han vil føle det annerledes hvis han får hvilt seg og han blir sterkere psykisk.

Dessverre kan du ikke kontrollere og bestemme over denne "pausen". Det jeg tenker er viktig er at du tar vare på deg selv sånn som situasjonen er akkurat nå. For når man har det vondt inni seg er det viktig at man også tør å prate med noen om det. Det å si ting høyt gjør at man gjerne føler seg litt "letta" innvendig etterpå. Man kan prate med venner men man kan også prate med foreldre eller andre familiemedlemmer som er nære. Selv om ikke andre kan fikse de vonde følelsene bort så kan de støtte deg. Ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 10.10.2023