Spørsmål og svar

Føler seg trukket mellom to skoler

Gutt, 16

Jeg har nå gått et halvt år på videregående, og siden ungdomsskolen har det vært store inntrykk og et nytt liv. Jeg valgte å ikke gå på nær-vgs'n (som mange fra både barne og ungdomsskolen nå går på), men en skole litt lenger unna. Nå føler jeg at jeg er i en identitetskrise. For jeg både savner vennene mine fra barne og ungdomsskolen, samtidig som at jeg til en viss grad føler tilhørighet i den nye skolen jeg går på. Likevel føler jeg det har vært vanskelig å finne tydelig min plass i samfunnet der, og jeg både savner de gamle vennene, selv om jeg også er tilfreds med det nye livet. Jeg synes også studie er intenst, og jeg synes at lærerne har unødvendig mye forventninger til oss elever. Uten å ta hensyn til kravene vi må imøtekomme i andre fag. Noe som også gjør hverdagen stress.Samtidig føler jeg at jeg svikter veldig mange om jeg skulle bytte skole. Ikke bare medelever og lærere, men og vår UB, generelt de som er direkte avhengig av at jeg er der. Foreldrene mine ville også reagert

Svar

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Det du opplever og beskriver veldig godt, er du nok ikke helt alene om å oppleve. Det er faktisk ikke så uvanlig at man synes det er vanskelig å starte på videregående. Man skal velge hvilken linje, og hvilken videregående man skal gå på. Det skal man gjerne gjøre basert på hvilken vei man velger videre i livet, ut ifra hva man ønsker å drive med, og ofte uavhengig av hva vennene velger. Så, en identitetskrise er som sagt ganske godt beskrevet.

Noen ganger kan det sikkert oppleves enklest, best og mest forlokkende å slutte på skolen du går på nå, og begynne der de gamle vennene dine går. Det er trygt og du har det fint. Samtidig er det en grunn til at du valgte å søke deg til den skolen du går nå. Du har fått venner og et miljø der, og du utfordrer deg selv. Samtidig som du beholder de gamle vennene dine, så får du nye venner og nye opplevelser og. Så gøy!

Det du driver med nå, er en del av det å bli voksen. Du skal løsrive deg fra foreldrene dine og til en viss grad også venner og alt det som er kjent og trygt for deg, i et steg mot å "finne deg selv", hvem du har lyst til å være og hva som betyr noe for deg. Ut ifra det du beskriver, har du absolutt kommet langt. Du sier at du har en masse venner fra tidligere, som du nå erfarer at du savner i hverdagen. Samtidig har du fått endel nye venner som du også lærer å sette pris på og trives med. Det er topp! Problemet blir kanskje egentlig å finne nok til tid alle. Etterhvert som du blir eldre, kanskje allerede neste halvår, eller de neste årene på videregående, eller kanskje først når du utdanner deg, eller har begynt å jobbe, og kanskje også gradvis, vil du erfare at du ikke har så mye tid til å være så mye sammen med venner heller. Da vil det bli enda vanskeligere å prioritere tiden din.

Du skriver også at du samtidig opplever at det er mer utfordrende med skole, fordi lærere krever mye av deg, og du må legge ned arbeid i fagene for å gjøre det så godt som du ønsker. Igjen, så er dette en del av det å bli voksen. Du må lære deg å prioritere tiden din, og legge ned arbeid der du tenker det er riktig og viktig.

Alt dette, alle kravene til deg, og alle valgene du må ta, kan oppleves overveldende. Du må huske at så og si alle opplever det samme som deg, gjerne flere ganger i livet. Forsøk å ta en dag av gangen. Bruk folk rundt deg til å snakke om dette. Hent råd fra foreldrene dine, lærere, andre voksne og venner, men til syvende og sist er det du som må ta avgjørelsene. Av og til viser det seg også at avgjørelsene du tar er feil avgjørelse, men det er helt ok. Man kan lære av sine feil.

Jeg er helt sikker på at det kommer til å bli bra uansett hva du velger å gå for, og ønsker deg masse lykke til og heier på deg!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no

Besvart: 2.1.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål