Hvordan kan jeg bli bedre i sosiale sammenhenger?

Hei

Skjønner godt at dette er slitsomt for deg. Det å ikke tørre er nok noe som går igjen hos mange ungdommer. Da opplever du at lysten til å være mer utadvendt blir hemmet av dine tanker om at du kommer til å si noe dumt og angre på det. Det i seg selv er jo trist så det er fint at du vil prøve å gjøre en endring hos deg selv.

Det som kjennetegner lav selvfølelse, er at de som har det er veldig strenge med seg selv. Du merker kanskje at selvkritikk blir mer eller mindre en levemåte for deg. Du snakker negativt inni deg om hvordan du er (ikke spennende nok, ikke gøy nok osv) og ser at alle andre rundt deg er akkurat slik som du vil være. Du er på utkikk etter enhver liten svakhet eller feil ved deg selv og tenker i etterkant på dette. Fortsetter du å la denne ballen rulle så vil du kanskje oppleve at du kommer til å slite mye med deg selv. Husk at det er helt normalt at du er en ungdom som er usikker på deg selv. Du begynner å sammenligne deg med andre og kjenner på deg at du er annerledes.

Det skaper en usikkerhet i deg som er helt normalt og som alle ungdommer kjenner på, selv de du ser opp til. Alle har noe de ikke er fornøyde med og mange blir veldig negativt påvirket av dette. Da må man finne andre ting med seg selv som man kan fremheve som positive slik som det at du er en snill person, du har gode egenskaper, fine venner, fin familie gode naboer osv.

For at du skal komme ut av disse negative tankene om deg selv, så kan det være lurt at du lærer deg å bryte disse tankene når de kommer. Det første steget på veien mot å motvirke dine negative tanker vil være å bli bevisst på at du tenker disse. Da kan nyttige spørsmål være: «er dette nyttig for meg å tenke nå?», eller «kommer jeg fram til det jeg ønsker ved å tenke slik jeg gjør nå?». Dersom svaret på dette er nei kan det være hensiktsmessig å forsøke å bryte disse tankene.

Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett. Tanker er jo ingen sannhet, den er bare din tolkning av situasjonen. Når den blir negativ så får du en adferd der du fortsatt ubevisst tenker at du er dårligere enn andre.

Det mange sliter med er å kunne stå i vanskelige følelser. Det å stå i følelser der man kjenner at man ikke har det helt bra. Klarer man dette så vil man ser at følelsene henger kanskje i kroppen i noen dager, men sjelden i flere uker. Klarer man å kjenne på disse følelsene og tenke at det er i orden at de er der, så lærer man også det å vite at følelser er ikke farlige. De er bare et symptom på hvordan du har det. Husk også at en følelse er en, men legger du tanker i følelsen så blir tankene mange ganger mye mer. Slik kan derfor negative tanker formeres i følelsen og man begynner å velge bort sosiale sammenkomster.

Det at tankene oppstår betyr ikke at du må handle på tankene. Ved å forsøke å se tankene «utenfra» og heller la dem passere vil dette kunne hjelpe på grubling. En metafor som kan være god å bruke er at du ser for deg at du står på et busstopp ved en motorvei. Bilene som kjører forbi er tankene dine. Du trenger ikke å sitte på med noen av bilene (tankene), bare la dem passere i sin egen fart.

I vanskelige perioder kan du bli «låst» av lite motivasjon og lite energi som igjen gir god tid til grubling. Ved å legge merke til dette og bevisst bryte opp kan dette begrense dine negative tanker. Helt konkrete tiltak er å flytte seg til et annet rom, lage mat, sette på oppvask/klær, ta en tur ut, sette på høy musikk, sette på en film , være sammen med andre. Dette kan hjelpe å flytte fokus.

Håper at du tar deg litt tid til dette for å prøve å bryte de tankene du nå har om deg selv. Øv deg hjemme med å se de i familien din i øynene og finn noe å snakke om. Øv deg på å rekke opp hånden i klassen og si noe høyt, øv deg på å være med i samtaler ved å si: det hørtes spennende ut, gjorde dere det? osv. Bare det å være støtte i samtaler og bekrefte vil være en fin trening på å selv ta ordet. Se også etter andre du ser litt opp til og finn ut hvordan de gjør dette. Du kan så prøve å herme litt- små steg av gangen hvis du ikke tør å hive deg ut i det fra start.

Husk også at det tar tid å gå i prosessen der du må jobbe med dine tanker aktiv. Det å være enn detektiv for å se om det er sannhet bak tankene dine. Da er det for mange synes det er godt å ha noen som heier på sidelinjen og hjelper deg fram i dine refleksjoner. Helsesykepleier på skolen kan være en slik du kan snakke med. Bare det å si ting høyt kan hjelpe deg til å se annerledes på det som du nå bruker så mye energi på. Helsesykepleier kan også hjelpe deg med å trene deg litt på å bli kjent med dine egne tanker om deg selv og hva som gjør at du er den du er. Det å øve vil føre til et forhøyet stressnivå i deg, men ved å øve så vil dette stresset og nervøsiteten gradvis bli mindre. Tenk hvor mye stress som vil bli borte fra kroppen og hodet ditt hvis du klarer dette. Det er du som må gjøre denne endringen og finne din motivasjon for å klare å bli glad i den du er inni deg.

Legger også ved et selvhjelpsverktøy som heter tankevirus som er en veldig fin trening på å se løsninger på det som er vanskelig. Masse lykke til!

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.